Senterungdommen tror på langsiktig forvaltning og bærekraftig utvikling, og mener derfor at det skal innføres miljøpant i Norge. I et samfunn med stadig mer "bruk og kast"-mentalitet, kan det være vanskelig å tro på bærekraftig utvikling. Forbruket av varer er urovekkende, og det lønner seg for ofte å kjøpe nytt enn å reparere gammelt.

Miljøpant er et enkelt konsept: hvis du kjøper en elektronisk artikkel eller hvitevare skal du betale en pant på varen. Panten skal betales inn til et statlig fond, og stå der i et bestemt antall år. Avkastning av fondet skal brukes til å finansiere reparasjoner av varer som det er betalt miljøpant på, og til å ta hånd miljøskadelig el-avfall.

De fleste har for eksempel helt sikkert en gang hatt en ny telefon som har blitt ødelagt. I stede for å få den reparert kjøpes en ny fordi det er for dyrt å reparere. Problemet er at det er et misforhold. Det er veldig billig å produsere slike varer blant anna Kina, mens det er dyrt å få det reparert her hjemme. Vi må drive en aktiv politikk som forandrer på trenden.

Panten skal være en prosentandel av varens originale pris som alle må betale på innkjøp av alle elektroniske artikler og hvitevarer. Panten skal tilbakebetales ved innlevering av varen, dersom du har hatt den mer enn et bestemt antall år. Hvis du velger å kaste varen, får du ikke panten tilbake. Det blir en slags "økonomisk straff".

Konsekvensene ved å innføre en slik ordning vil være veldig positive. For det første vil folk bli mer bevist på forbruket sitt, da det vil bli dyrere å handle slike varer. Videre vil man også kunne sette mer krav til holdbarhet og kvalitet.

Miljøpant er god miljøpolitikk basert på Senterungdommens grunnverdier.