Senterungdommen vil ha strengere krav til energieffektivitet i bygg for å redusere norske klimautslipp. For å få til dette må vi øke fokuset miljøvennlige materialer, bedre arealplanlegging, mer energirådgivning, mindre bruk av elektrisitet til oppvarming og dessuten strengere regelverk og miljømerking.
1. Økt bruk av tre og miljøvennlige materialer
Senterungdommen vil at det skal satses på økt bruk av tre i bygg. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å utforme egne trestrategier for å få fokus på økt bruk av tre i nye byggeprosjekter. Å bruke tre i bygg er med på å forlenge CO2-kretsløpet, ved at karbon lagres i treet gjennom hele bygningens levetid. Senterungdommen krever også at regjeringa gjennom sitt virkemiddelapparat og egne byggeprosjekter fremmer bruk av isolasjon laget av gjenvunnet materiale. Norge er verdensledende på dette området, men bransjen er sårbar.
Senterungdommen vil i tillegg ha på plass et passivhusprogram gjennom Enova, Husbanken og andre aktører, for å fremme denne framtidsretta byggeformen.
2. Arealplanlegging
Senterungdommen vil sette særlig fokus på miljø når man etablerer nye boligområder, næringsbygg eller offentlige bygg. Det bør stilles strenge krav til at miljøvennlig energi til oppvarming skal benyttes. Man bør fokusere på etablering av fjernvarmeanlegg som kan forsyne oppvarmingsbehovet, og da særlig i tettbebygde strøk. Det bør også vurderes tilknytningsplikt til slike anlegg for ny bebyggelse. Dessuten bør støtteordningene bli bedre slik at man stimulerer til at eksisterende boliger og næringsbebyggelse ser det hensiktsmessig å knytte seg til slike anlegg. Senterungdommen vil gi kommunene mulighet til å avsette ”lavenergisoner” i kommunedelplaner der det kun skal settes opp passivhus eller bygninger med svært lavt energiforbruk.
I områder med spredt boligbygging bør man ha fokus på hvordan ny bebyggelse tar i bruk miljøvennlige oppvarmingsformer og/eller bygging av passivhus (det vil si hus med svært lavt energiforbruk). Mindre fjernvarmeanlegg bør også vurderes. Staten bør komme med økonomisk støtte til kommuner som ønsker å legge til rette for boligområder der man har svært lavt energiforbruk.
3. Energirådgivning
Senterungdommen mener at arbeidet med energirådgivning bør desentraliseres. Det bør opprettes energikontorer kommunalt eller regionalt, for å sikre at man lokalt har noen til å inneha pådriverrollen, dessuten er det viktig at man lokalt har kunnskap for å gjøre det enklere å få de beste rådene i ”jungelen av ulike energi-råd”. Å gi tradisjonelle ENØK-tiltak i boliger og næringsbygg bør være en sentral del av dette arbeidet. ENOVA-systemet bør dessuten bli enklere og mer tilgjenglig. Kommunene og fylkeskommunene bør få et økt fokus på energiledelse og energioppfølging av egne bygg.
4. Mindre bruk av elektrisk strøm til oppvarming
Å bruke elektrisk strøm til oppvarming er svært vanlig i Norge. Likevel er det å bruke elektrisk strøm til oppvarming svært uheldig ressursutnyttelse siden dette er en høyverdig energiform, og kan sammenlignes med å dusje i champagne. Andre energikilder, som bioenergi, bør benyttes til oppvarming, siden dette er en naturlig del av jordas kretsløp, og derfor er CO2-nøytralt. Det må på plass bedre rammebetingelser for å få opp verdikjeden når det gjelder bioenergi i ulike former. I tillegg til at det bør opprettes bedre statlige ordninger, er også regionale og kommunale fond viktige for å få til energiomlegging her.