Klimakrise, finanskrise og matvarekrise er tre kriser som preger verdensdebatten. Senterungdommen mener at man ikke løser disse krisene isolert sett, men at det må iverksettes tiltak som ser disse krisene i sammenheng. For å løse krisene må man finne balansepunktet mellom frislipp og kontroll. Gjennom en kursendring som erstatter rådende liberalistiske krefter kan man vise at politisk styring kan være med å lage bærekraftige løsninger enten det gjelder finans, sikker mattilgang og klimatiltak.

På tross av en krevende økonomisk situasjon globalt gir også finanskrisen mulighet til å framskynde klimasatsingen og løse matvarekrisen. Finanskrisen viser hvor viktig det er med en systemendring. Tankegangen om hvordan vi forbruker naturressurser må endres. Vi må satse på fornybare løsninger enten dette gjelder matvareproduksjon eller energiutslipp.

Klima
Norge må sikre en bred, forpliktende og ambisiøs klimaavtale i København. Dette arbeidet må starte snarest. En slik avtale må både inneholde forpliktende utslippsreduksjoner og fokus på kvotemekanismer. I tillegg må det satses på nasjonale sektorvise tiltak og en massiv utbygging av fornybar energi. Det må utvikles ordninger som gjør det billigere å omstille seg til miljøvennlighet enn å la være, og det må pålegges økonomiske byrder for de landene som ikke forplikter seg. Det skal lønne seg å være miljøvennlig!

Senterungdommen vil at:
•    Norge må ta grep innenlands som både gir troverdighet overfor andre land i kommende forhandlinger og teknologisk utvikling som verden kan ta del i.
•    Det satses på teknologioverføring til land som er i sterk industriell vekst.
•    Det innføres Tobin-skatt, det vil si skatt på kortsiktige finanstransaksjoner, som skal finansiere målretta klimatiltak organisert gjennom FN-systemet.
•    Det bør innføres en miljømerke-ordning for de kommunene som gjennomfører klimatiltak. Gjennom en belønningsordning til kommunene kan dette være en gulrot som gjør det økonomisk lønnsomt for kommunene og være miljøvennlige.
•    Det gis ekstraordinære midler til bedrifter som vil utvikle ny miljøteknologi.
•    Norge i større grad satser på forskning på ny miljøteknologi.
•    Innføre to-prissystem på strøm.
•    Senterungdommen krever politiske avklaringer og en Nasjonal transportplan (NTP) i 2009 som skisserer en videre prosess for planene om høyhastighetsbaner i Norge. Samtidig bør miljøvennlige samferdselsutfordringer som kollektivtransport og jernbane bli vektlagt i enda større grad i framtida.
•    Det skal arbeides for anerkjenning og etablering av et bærekraftig kvotesystem for binding av CO2 i skog.
•    Norge skal være klimanøytralt innen 2030.

Finans   
Finanskrisa får konsekvenser også for arbeidsmarkedet i form av permitteringer og oppsigelser. Skiftende konjunkturer gir muligheter til å ta politiske grep. I nedgangstider bør staten benytte muligheten til å bygge landet!

Senterungdommen vil at:
•    Staten må benytte nedgangen i privat sektor til å ruste opp og vedlikeholde offentlige bygg. Den planlagte rentekompensasjonsordningen bør utvides, og innfases over færre år.
•    Det gjøres en innsats for å minske etterslepet i samferdselssektoren og sette i gang større infrastrukturprosjekter. Ha en massiv satsing på samferdsel i neste nasjonal transportplan, både når det     gjelder drift, vedlikehold og investeringer.
•    Det kommer på plass en fiberpakke, et spleiselag mellom staten og private aktører som får fart på utbygginga av fibernettet.
•    Det sikres mobildekning over hele Fastlands-Norge innen 2013.
•    At næringslivet tar samfunnsansvar selv i nedgangstider, og fortsetter å ta inn lærlinger i stort omfang for å utdanne framtidas arbeidskraft.
•    Det må på plass lignende ordinger for institusjoner for høyere utdanning og sykehus.
•    Det ikke skal settes noe tak på bankgarantifondet. Finanskrisen har vist hvor viktig det er med ordninger som for eksempel bankgarantifondet, og derfor bør dette styrkes ytterligere.
•    Senterungdommen vil heve sparebeløpet på BSU til 30.000 kr årlig og 200.000 kr. totalt.
•    Fjerne skattefradraget for renter på boliggjeld over 2 millioner kroner per person.
•    Fokus på sterke kredittilsyn internasjonalt styrkes.
•    Ha forbud mot aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Mat
Ingenting er viktigere enn å produsere mat. Handel med mat må ikke sammenlignes med handel med andre varer. Finanskrisen gir oss en ytterligere påminnelse om viktigheten av en stor grad av selvforsyning. Skjevfordelingen på matvaremarkedet blir større og større. I mange tiår har man prøvd å løse problemet med at folk sulter uten at man har klart å løse problemet. Vi må øke den globale matvareproduksjonen i tråd med FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) målsetting med å øke matproduksjonen med 60 prosent.

Senterungdommen vil:
•    Bidra til bærekraftig matproduksjon i u-land, slik at man har muligheten til å brødfø egen befolkning.
•    At IMF bør fjerne krav om at land med stor lånegjeld ikke har mulighet til å subsidiere egen matvareproduksjon. Alle land skal ha rett til å støtte og beskytte matvareproduksjon til egen befolkning.
•    Gjøre landbruk til et viktigere virkemiddel innen bistandspolitikken.
•    Utvikle Fair-trade-ordningen. Prinsippet om Fair-trade er en god visjon, men ordningen har et stort utviklingspotensiale.
•    Prinsippet om at hvert land har rett til å sikre sin egen matvareproduksjon, må være grunnleggende i framtidige handelsavtaler i WTO.
•    Kreve en ny handelspolitikk som gir rett til å styre import av mat og andre landbruksvarer slik at den kan komme utviklingsland og småbønder i disse landene til gode.
•    Styrke selvforsyningen både i nasjonal og global sammenheng, gjennom å redusere importavhengigheten. 
•    Styrke jordvernet ved å stoppe omdisponering av matjord. Klimakrisen vi står ovenfor forutsetter at man bevarer tilgjenglig matjord for å sikre for framtida at man har nok mat og fordele.
•    Innføre rekrutteringskvoter i landbrukssektoren.