Fra 1. januar 2006 trådte loven om tvungen kjønnskvotering i styrer i kraft. Gjennom denne loven er norske bedriftsstyrer i private allmennaksjeselskaper og i statlige selskaper påbudt at minst 40 % av begge kjønn er representert.

Norske kvinner er i altfor liten grad representert i styrer generelt, men Senterungdommen mener kvotering ikke er veien å gå for økt kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrene.

Kvinner i dag er fullt ut i stand til å få styreplasser og lederstillinger på grunn av egne kvalifikasjoner og ikke på grunn av kjønn Allikevel, Senterungdommen anerkjenner problemene med ”intern rekruttering”, men mener lovvedtak om kjønnskvotering bryter med sentrale prinsipper knyttet til privat eiendomsrett. Staten bør ikke begrense aksjonærenes mulighet til fritt å kunne velge hvem som skal representere disse i styret. Når vi nå ser en utvikling hvor en stadig større majoritet av de universitetsutdannede er kvinner, tror vi problemene med kjønnsbalanse vil løse seg på sikt. Imidlertid, gjennom en tvungen kjønnskvotering er vi redd for at kvinner i mellomtiden ikke blir tatt på alvor og at dette også kan få konsekvenser på lang sikt.

Gjennom mer og bedre rådgivning i skolen og kjønnsperspektiv på læreplanen i alle fag skal vi oppmuntre jenter til å tore å satse på lederstillinger og velge utradisjonelle yrker.

I tillegg er det vesentlig at vi også har gode velferdsordninger som gjør det mulig for kvinner og menn å gå ut i svangerskaps- og pappapermisjon uten at dette skal gå utover karrieremuligheter eller muligheten deres som leder eller styremedlem i en bedrift.

Senterungdommen ønsker å avskaffe tvungen kjønnskvotering innenfor styrer i norske bedrifter. Hvis dette allikevel opprettholdes må straffen begrense seg til bøtelegging, ikke trusler om tvangsoppløsning.