Senterpartiet og de rød-grønne samarbeidspartnerne gikk til valg på at samfunnsansvaret igjen må stå øverst på dagsorden i forvaltninga av statens eierandeler i viktige bedrifter og konsern. For en stor del gjelder dette selskap som tidligere har vært offentlige forvaltningsetater og eiere av infrastruktur, som Telenor og Posten. I tråd med markedsliberalistiske prinsipper har skiftende regjeringer de siste åra AS-ifisert og delvis solgt seg ned i disse bedriftene. Liberaliseringa og privatiseringa har skjedd trass i at disse bedriftene fortsatt forvalter nasjonalt viktig infrastruktur, og har ansvar for levering av tjenester som fellesskapet ønsker å tilby på like vilkår over hele landet. Nedsalget av fellesskapets eiendom i viktige bedrifter har vært feil, men har vært så omfattende at det er vanskelig å forsvare nytt oppkjøp økonomisk.

Regjeringa må igjen fremstå som aktive eiere og bør derfor skifte ut styremedlemmer med representanter som gjenspeiler regjeringens holdninger.

Arbeidsplasser skal likevel ikke opprettholdes kun av distriktsmessige hensyn. Der det er direkte ulønnsomt å opprettholde hjørnesteinsarbeidsplasser må staten som aktiv eier tilføre midler til omstilling og omskolering, som sammen med ressurser i lokalsamfunnet selv sikrer oppstart av ny verdiskaping, som kan gi arbeid til de som har mistet jobben. Det betyr at det ikke nytter å flytte ut statlige arbeidplasser i forvaltningen til steder hvor det før har vært tungindustri.

Samtidig må regjeringa som helhet huske at det er de store grepene, som utbygging av ny infrastruktur og gunstige skatte- og avgiftsordninger, som sikrer verdiskaping, utvikling og tiltakslyst på bred front og på lang sikt. Derfor er det avgjørende også næringspolitisk at Samferdselsdepartementet får en kraftig budsjettøkning alt denne høsten, og at Nasjonal Transportplan oppfylles. Finansdepartementet må sikre gründere og små- og mellomstore bedrifter fordeler ved alle endringer i skatte- og avgiftssystemet.