Dagens rovdyrpolitikk etter rovdyrforliket i Stortinget våren 2005, er etter vår mening feilslått politikk. Senterungdommen vil ha en rovviltforvaltning som er forankret i lokalsamfunnene, og som sikrer artsmangfoldet gjennom et felles internasjonalt ansvar for å forvalte rovviltbestandene. 

En aktiv bruk av utmarka er mange steder ødelagt på grunn av en feilslått rovviltpolitikk. Bruk av utmarka er ei miljøvennlig form for verdiskaping som også er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Norge trenger aktive utmarksnæringer både for å ha et landbruk i hele landet og ivareta et kulturlandskap som er særs viktig for å utvikle reiseliv som næring i distrikts-Norge.

Senterungdommen krever at vi må ha en politikk som kan skape tillit mellom forvaltninga og lokalsamfunnet. Senterpartiet vil derfor ha en folkevalgt og lokal forvaltning. De som kjenner problemene på kroppen, må også ha innvirkning på hvordan den forvaltninga skal være. Det skal være trygt å bo i hele landet og rovvilt skal ikke forringe livskvaliteten til innbyggerne. Uttak av rovvilt er statens ansvar og uttaket må skje på en effektiv måte når fellingsløyve er gitt. Senterungdommen mener at de rovdyrfrie områdene skal være rovdyrfrie. Da må det i framtida bli langt lettere å ut skadedyr i disse områdene.

Senterungdommen krever at det blir opprettet statlige fellingslag som kan ta ut skadedyr på kort varsel, og at staten bærer det økonomiske ansvaret for felling.

Vi vil styrke lokal og folkevalgt myndighet i den praktiske rovviltforvaltninga.

Senterungdommen vil ha en sterkere nødvergerett som gjelder alle arter, også ved angrep på hund. Vi vil også ta ut rovvilt som har tilhold i bebygde områder.

Senterungdommen krever en bedre bestandsregistrering. Det må utarbeides årlige estimat av faktisk bestand som skal ligge til grunn for forvaltninga, i tillegg til minimum dokumentert forekomst. Alt rovvilt i Norge må inn i bestandsregistrering og måloppnåelse.