Foran jordbruksoppgjøret 2008 ønsker Senterungdommen å legge fram våre prioriteringer og krav. Det vi anser som det viktigste målet er at bøndene kronemessig skal sikres den samme inntektsutviklinga som andre grupper, en kan ikke regne i prosenter. I tillegg er det i dag et inntektsgap mellom bønder og andre inntektsgrupper, og vi ser det som sjølsagt at dette gapet må minskes.

Situasjonen i verdensmarkedet viser at det er endringer på gang. Prisnedgangen er i ferd med å snu, og det betyr nye muligheter for norsk jordbruk. Samtidig har kostnadsøkninger ført til at lønnsomheten i mange produksjoner gått nedover i stedet for oppover. Dette må kompenseres for gjennom økte målpriser. En økning i målprisene vil føre til strukturrasjonalisering og sentralisering, derfor må tilskuddssystemet legges om slik at en tar vare på dagens bruksstruktur.

Det er en utfordring å være ung i jordbruket. Satsinga fra fjorårets jordbruksoppgjør bør derfor holde fram. I tillegg må det legges til rette for at unge bønder kan ta over gardsbruk i god stand. I dag finnes det noen steder blant annet regelverk som hindrer støtte til opprustning av driftsbygninger for bønder over 50 år. Dette klinger dårlig med ordtaket "du skal overlate garden til neste generasjon i litt bedre stand enn den var da du tok over selv".

Allsidigheten i landbruket må tas vare på, og det må være rom for både små, mellomstore og store bruk Familiebruket er fortsatt hoveddriftsmåten i norsk landbruk, og det er viktig å ta vare på den varierte bruksstrukturen som muliggjør dette.

Nisjeproduksjoner og innovasjon er viktig for å opprettholde det levende landbruket over hele Norge og utvikle nye næringsveger.

Jordbrukets plass i miljøspørsmålet må framheves. Samtidig som jordbruket feilaktig blir stempla som en klimaversting der prompende kyr varmer opp jorda, gjør beitedyr og driftige bønder en viktig og neglisjert jobb for å ta vare på et kulturlandskap som er hjem for 40 % av Norges rødlistearter.

Senterungdommen har følgende krav for jordbruksoppgjøret 2008:

INNTEKT

• Utøvere i landbruket må sikres inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.
• Avstanden i kroner mellom jordbruksinntektene og inntektene til andre grupper må reduseres ved årets oppgjør.
• Målprisene må økes, slik at det kompenseres for kostnadsøkningene i jordbruket

REKRUTTERING

• At satsinga på ungdom og kvinner i jordbruket holder fram
• At det ikke skal være aldersavkorting på tilskudd til investeringer
• At avløsertilskuddet økes kraftig og i kommende år realitetsjusteres.
• På grunn av stort behov for investeringer må det opprettes bedre og større fond for dette.
• Midler til velferdsordninger og HMS-arbeid må økes

STRUKTUR

• Tilskuddssystemet må legges om slik at en kompenserer for følgene av økte målpriser. Vi vil hindre en sentralisering av jordbruket.
• Legge til rette for en variert bruksstruktur.
• Fortsatt aktiv bruk av innmark og utmark i hele landet. Det må settes inn virkemidler for å sikre bruken av det norske jordbruksarealet.
• At det fortsatt stimuleres til kreativitet og nisjeproduksjoner

MILJØ

• At klimaregnskapet revideres slik at positive effekter i jordbruket også kommer med (f.eks. karbonbinding i beitemark og grasmark), samtidig som det fås fram at husdyrbruk med drøvtyggere er karbonnøytralt.
• At nedbygging av matjord må stoppes
• At det stimuleres til bruk av utmarka, og at de positive effektene som utmarksbruken gir i det biologiske mangfoldet verdsettes.
• Husdyrproduksjonen må i større grad basere seg på grovfor fremfor kraftfôr.