Det er for tiden stor interesse for hest og å ha hest som en hobby. Men i tillegg til å være en hobby er det også en viktig næringsvei for mange. I dag handler det om mellom 4000 og 5000 årsverk og en verdiskapning på mer en 1 milliard kroner.

Landbruket er i endring og hest som næring vil være et svært godt næringssupplement til fortsatt bosetting på bygdene, forproduksjon og å holde kulturlandskapet i hevd. En satsing på hest vil kunne medføre at flere bønder kan spesialisere seg på forproduksjon til hest. Hesten krever særdeles høy forkvalitet, noe som igjen er et flott nisjeprodukt for eksisterende landbruk. I dag importeres 100 tonn høy fra Sverige.

Vi trenger en hestemelding behandlet og vedtatt i Stortinget. I gjennom denne må det fremkomme hvilke muligheter og verdiskapning for samfunnet som ligger i hestenæringen.

På den måten vil en få en helhetlig politikk med forutsigbare virkemidler for hestenæringen, og ikke minst at hest blir akseptert som næring. For framtidas distriktspolitikk er dette viktig, altfor viktig til at det skal treneres av finansdepartementets byråkrater.

Senterungdommen krever at det ryddes opp i det økonomiske grenselandet mellom hobby og næring. Systemet som eksisterer i dag, der det er for stort innslag av skjønn, og store forskjeller fra kommune til kommune. Hesten vil få en svært viktig rolle på bygdene i framtida, slik hesten har hatt i vår fortid.

Sverige har akseptert hest som næring. Da kan også VI klare det. Senterungdommen krever derfor at det snarest utarbeides en Stortingsmelding om hestenæringa, som kan legge forholdene til rette for å ha hest som næring.