Kulturminneloven freder automatisk kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner som er mer enn 100 år gamle. Det vil si at hvis en utbygger oppdager kulturminner som for eksempel en steinøks eller lignende får store økonomiske konsekvenser siden dette krever arkeologiske undersøkelser. Resultatet er ofte at automatisk fredede kulturminner forsvinner på ulovlig vis på grunn av kostnadene dette medfører. Senterungdommen mener at staten må ta regninga med arkeologiske utgravninger for å sikre at kulturarven vår blir spart.

Ved utbygging i områder der det er påregnelig at det finnes kulturminner er utbygger pålagt å utføre arkeologiske utgravinger på arealet før en kan bygge ut på tomten. Dette er en betydelig kostnad for utbygger og gjør mange prosjekter for dyre til å bli realisert. Denne kostnaden skal ikke være grunneiers kostnad. Det bør samtidig innføres amnesti for å få tilbakeført kulturskatter som i dag holdes skjult.

Senterungdommen mener kulturminnene våre er et nasjonalt ansvar. Det bør ikke være slik at man ikke kan få realisert prosjekter fordi man har kulturminner på eiendommen sin. Senterungdommen er overbevist om at flere kulturminner vil bli registret om staten tar ansvar og dekker kostnadene ved arkeologiske utgravinger.