På papiret fremstår resosialisering gjennom arbeid, skolegang og programvirksomhet som en hovedprioritering innen kriminalomsorgen, da man endelig har erkjent at innsatte en dag skal tilbake til samfunnet. Det betyr at man under soning behøver tiltak for å gi de innsatte bedre muligheter til å leve et lovlydig liv som bidragsytere til velferdsstaten.

Dagens kriminalpolitiske strategier legger dessverre i praksis sitt hovedfokus på allmennpreventive og renoverende sider ved straffegjennomføring, slik at de faktiske resultatene av de ulike tiltakene uteblir. En årsak til dette ligger i evaluering av tiltakene som ikke gjøres av de innsatte, men at de ansatte i kriminalomsorgen. I tillegg opplever mange innsatte en enorm tillitskonflikt da de som leder program og arbeid er de samme som arbeider som fengselsbetjenter.  Det er i dag en stor andel av innsatte i norske fengsler som sliter med rusavhengighet. Disse er ofte tilkjennegitt rett til behandling. Det er viktig at disse med rett til behandling får et tilbud enten i forkant, under eller etter soning. Dette må utøves i praksis ikke bare være en papirrettighet. Dette må sees som et ledd i rehabilitering tilbake til samfunnet.  

Senterungdommen opererer på grasrota. Og vi vet at den vet best hvor skoen trykker, den som har den på. Vi mener det derfor er på tide å lytte til de som best vet hvordan tiltak på innsiden får utslag.

Senterungdommen vil derfor:

• Gå inn for en eksternt administrert evaluering blant de innsatte av ulike programvirksomheter samt andre skole og arbeidstilbud for innsatte for å kartlegge utfordringer og mulige utbedringspotensial ved disse.
• Gå inn for at de som leder programmer, arbeid og utdanning i fengslene er eksterne personer for å unngå en undergravende tillitskonflikt mellom innsatte og betjenter.
• Øke fokuset og bevilgningene til utdanning som driftes av skolevesenet, som utpekes av fangene som det mest konstruktive tilbudet, da utdanning gir fangene en ”kapital” som verdsettes i samfunnet forøvrig.
• Gi innsatte en reell mulighet til å kommunisere ut utfordringer ved soning, programmer, interne forhold og lignende, uten å risikere tap av privilegier eller andre sanksjonsformer fra anstaltens side.
• gå inn for oppretting av flere behandlingsplasser slik at alle med rett til behandling, får det umiddelbart