De siste ukers debatt om tidlig ultralyd synes jeg motstrider viktige verdispørsmål. Det er oppsiktsvekkende at man nå vil tilby tidlig ultralyd selv om det ikke er dokumentert helsegevinst. Dette er bare egnet til å påvise Downs syndrom hos fosteret, altså vil man sortere ut mennesker med denne diagnosen.

Etter de medisinske fremskrittene i moderne tid, har vi fått en overdreven tro på at en diagnose forteller noe vesentlig om et menneske. Jeg mener statlig finansiert ultralyd i tolvte svangerskapsuke er enda et skritt i feil retning. En innføring av tidlig ultralys er et skritt mot et sorteringssamfunn, der mennesker med noen utvalgte egenskaper blir dyrket frem. Et slikt samfunn kunne man tidligere bare lese om i science fiction-romaner, men nå har den teknologiske utviklingen gjort at man mye enklere og tidligere kan "luke ut" mennesketyper man mener ikke passer inn i samfunnet.

Tidlig ultralyd kan gi informasjon om Downs syndrom, men svært lite om hva slags liv denne personen vil få. Ingen mener vel at menneskers verdi avgjøres av diagnoser eller syndromer, og jeg mener dette bør gjelde både for ufødte og fødte. Selv om mange gravide i dag velger tidlig ultralyd, vil et tilbud til alle sette en norm, og vi som samfunn gir et klart signal om at det er et mål å oppdage barn med Downs syndrom. Jeg mener det er viktig og nødvendig at samfunnet må ha plass til også de som er annerledes enn normalen.