Vikarbyrådirektivet

Vikarbyrådirektivet er et EU-direktiv som vil pålegge norsk arbeidsliv å fjerne alle hindringer for bruk av vikarer og innleid arbeidskraft. Det er sannsynlig at direktivet vil tvinge frem endringer i lov- og tariffbestemmelser.

Fellesforbundets landsmøte har allerede tatt stilling til direktivet, og ønsker å legge ned veto. Senterungdommen ser at et det er viktig prinsipp at flest mulig skal ha fast arbeid, og at dette prinsippet trues av vikarbyrådirektivet.

Innføring av dette direktivet vil føre til en svekkelse av tariffavtaler og lønns- og arbeidsvilkår innen alle sektorer i arbeidslivet. Noe som strider med Senterpartiets mål om å utjevne sosiale forskjeller.

Senterungdommen synes det er et paradoks at implementeringen av dette direktivet fører til at vi går tilbake på det første vi gjorde i regjering – nemlig å stoppe Bondeviksregjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven.

Senterungdommen krever at:

• det legges ned veto mot vikarbyrådirektivet
• Senterpartiet vil jobbe for et veto mot vikarbyrådirektivet.

Løft sentrumsverdiene

Senterungdommen mener Senterpartiet i tiden som kommer må spisse sin profil som et sentrumsparti, og styrke båndene til de andre sentrumspartiene. 

Etter 6 år i en rødgrønn regjering har Senterpartiet fått gjennomslag for mange viktige Sp - saker. Kommuneøkonomien er bedret, vi bygger veier som aldri før over hele landet, og distriktspolitikken har fått et løft.  

Regjeringsdeltagelse forutsetter imidlertid dragkamp mellom partiene i regjering. Gode kompromisser for laget som helhet bidrar også til en utydelig profil for den enkelte parti. Med to år igjen til stortingsvalget, i en tid der vi har hatt en rekke dårlige meningsmålinger må partiprofilen skjerpes, og sentrumsfanen heises høyt. 

Senterpartiet er et sentrumsparti som kan samarbeide til både høyre og venstre. For at denne posisjonen skal være relevant må vi vokse utover det velgergrunnlaget vi har i dag. Senterungdommen mener at veien til videre vekst ligger i en tydeligere stemme for de sentrumsverdiene som skiller oss fra våre samarbeidspartnere. 

Senterpartiets verdigrunnlag handler om troen på et samfunn bestående av selvstendige, ansvarlige mennesker som gjennom å bruke egne evner og samhandle tar ansvar for eget liv, fellesskapet og natur og miljø; lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Gode løsninger skapes når de som er berørt av dem selv er med og bestemmer. 

Sentrumsverdiene handler om at samfunnet skal bygges nedenfra, at folkestyret har utgangspunkt i nettopp folket, og ikke den allmektige staten. Det handler om å kjempe for at folk skal bestemme mer selv der de bor, på bekostning av sentralmakt og byråkrati. Det handler om en familiepolitikk som tar hensyn til at mennesker har ulike behov, ønsker og livsfaser. Det handler om en frivillighetspolitikk som ikke er kun er et virkemiddel for staten, men som drives og utvikles av de frivillige organisasjonene selv, ut fra de frivilliges egne mål og ønsker. Det handler om at man ser verdien av ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren. Det handler om at man hverken har stats- eller markedsfrykt, men at man ser at en fornuftig kombinasjon av og balanse mellom privat og offentlig er det beste grunnlaget. Det handler om at man verdsetter privat initiativ, nyskaping og gründerånd, at man kjemper for at småbedrifter og selvstendig næringsdrivende ikke skal ha dårligere vilkår enn andre. Det handler om et natur- og miljøsyn som ser positivt på at naturen brukes, men som ser det som en selvfølgelig forutsetning at bruken ikke skal skade miljøet. 

Senterpartiet har to år igjen før neste valg. Innen den tid mener Senterungdommen at partiet må skape nye og tydelige resultater på flere områder. 

• Styrke familiens rolle i samfunnet ved å ha familien i fokus når vi diskuterer barnehage, skole, likestilling og arbeidsliv.
• Skolepolitikken må i større grad tilpasses slik at elevene får en skolehverdag tilpasset deres evner, både teoristerke og praksissterke.
• Gjennom elevbedrift, gründerskole og gode finansieringsordninger bidra til at flere unge skaper sin egen arbeidsplass.
• Bidra til å løfte flere fattige land ut av fattigdom gjennom større bruk av landbruksbistand.
• Satse på kollektivtransport over hele landet. Innføre trafikalt grunnkurs som tilbud for elever over hele landet.
• Bedre vilkår for ideelle aktører innen barnevern, rehabilitering og helseinstitusjoner.
• Momskompensasjon for frivillig sektor må trappes opp til 1,2 mrd innen 2014. 
• En miljøpolitikk som satser på fornybar energi med konkrete utslippsreduksjoner som mål. Større lokal påvirkning i miljøpolitikken som har fornuftig bruk og vern som mål, ikke en osteklokkeverving som gjør landet til et museum.
• Oppnå konkrete resultat i arbeidet med forenkling og avbyråkratisering.   

Ein heilskapleg klimapolitikk

Senterungdommen vil ha ei ambisiøs, heilskapleg og positiv klimamelding.  

Klimautfordringa må løysast både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ein offensiv norsk klimapolitikk må innehalde meir målretta lokalt klimaarbeid, nasjonale og sektorvise utsleppsreduksjonar og ei leiarrolle internasjonalt for å få på plass ei forpliktande klimaavtale. 

 Noreg er eit land med gode moglegheiter til å visa veg i internasjonal klimapolitikk. I klimameldinga må Noreg ta grep rundt eigne klimagassutslepp. Senterungdommen er oppteken av at meldinga framhevar dei positive sidene av å satse på utslippsreduserande tiltak. Klimaendringane vil skape nye vekstnæringar og næringsmogligheiter av dimensjonar. Staten bør difor gå langt for å behalde fornybar industri i landet, samstundes som ein legg grunnlaget for ny fornybar industri.Oljenæringa blei subsidiert av staten i si spede byrjing, og Senterungdommen meiner det no er på tide å gjere det same for grøn energi.

 Noreg har ressursar, kompetanse og teknologi. Senterungdommen meiner at klimameldinga må innehalde ein rekke grep som ska bidra til at Noreg gjer sitt i kampen for eit betre klima. Vi stiller oss difor sterkt bak kravet i klimaforliket om at 2/3 av våre kutt må være i Noreg. Framtida er fornybar, og det er difor naturlig at Noreg legg opp til ei storsatsing på forsking og teknologiutvikling. Klimameldinga bør slå fast at det skal brukast dobbelt så mykje på forsking og utvikling av fornybar energi og teknologi, som det brukast på petroleumsforsking. Midlane bør hentast frå overskotet til Statkraft, slik at ein kan nytta kraftpengar til kraftinnovasjon, framfor å løyve pengar gjennom statsbudsjettet 

Noreg har ein stor petroleumsindustri som bidreg til høge utslepp. Å gjere klimagrep på dette området er heilt sentralt for at Noreg skal bidra til å nå FN sine klimamål. Samstundes må industriane som har store utslepp bidra i større grad, og Senterungdommen støttar difor eit klimafond der utsleppssektorane bidreg med pengar til utsleppsreduserande tiltak.

Petroleumssektoren spelar ei viktig rolle i Noreg i dag og vil vere viktig for utviklinga vidare. Senterungdommen meiner norsk petroleum alltid skal være verdas mest miljøvenlege, og at ein alltid skal jobba for miljømessige forbetringar innanlands, samt utanlands. I ei overgangsfase, frå eit samfunn basert på ikkje-fornybare energikjelder til fornybar energi, bør ein oppretthalde Norsk gasseksport til EU, for å minske deira bruk av atom- og kolenergi. Det er eit faktum at norsk gass aleine kan redusere EUs klimautslepp med 20%, dersom det erstattar kol.

Likevel ynskjer Senterungdommen å redusere utvinningstakten i den grad det er økonomisk forsvarleg, med mål om over tid å føre Noreg frå eit fossilt til eit fornybart samfunn, og for å spara ressursar i havbotn framfor på konto. Her er det ei viktig førehald at redusert utvinning ikkje må auke presset på ukonvensjonell petroleumsutvinning, slik som oljesand og skifergass. Slik utvinning seier Senterungdommen klart nei til. 

 Det må takast nasjonale grep og regelendringar må til for å nå måla våre, men mykje av utsleppa skjer lokalt og må difor handterast lokalt. I klimameldinga bør ein difor både stille krav til fylkeskommunane og kommunane, samstundes som ein stimulerer til ei økt satsing på klimasparande tiltak. Ein moglegheit kan vere ei ordning der staten kjøper CO₂-kutt frå kommunane. Vidare krev Senterungdommen at ENOVA får auka rammevilkåra sine, då vi ser på ENOVA som eit sentralt verktøy for å syte for fleire ENØK-tiltak, blant anna i bygg. Norsk elektrisitet er i stor grad basert på fornybar produksjon, og gjev difor ikkje klimautslepp i seg sjølv, men ei auka satsing på energisparing vil kunne frigjere elektrisitet til andre formål, til dømes til bruk i transportsektoren.

Innan transportsektoren kan det gjerast store kutt. Vi meiner difor ein bør intensivera arbeidet med å få gods over frå vegtransport til jernbane. Ein anna måte for å kutte på dette området er at ein aukar satsinga på Transnova og bygginga av infrastruktur for elbil. Teknologien er komen på dette området, no er det opp til norske myndigheiter å gjere det mogleg å bruke den. Ein bør og i samband med denne meldinga sjå nærare på påskjønningsordninga for kollektivsatsing og trafikkbegrensande tiltak i dei store byane for å sjå om ein kan styrke denne satsinga ytterligare.

Også innanfor landbruket finst det fleire tiltak som kan gjerast for å hindre for store klimaendringar. Mellom anna må ein gje langt større støtte til biogassanlegg som utnyttar metangass frå husdyrgjødsel på bruk der dette gjev netto klimanytte. Senterungdommen vil derfor auke bevillingane til bioenergiprogrammet, slik at fleire kan byggja biogassanlegg.

Senterungdommen meiner morgondagens klimautfordringar bør løysast allereie i dag. Senterungdommen krev difor at den nært føreståande klimameldinga kjem med ei rekke tiltak innanfor mange sektorar som kan bidra til å senka klimagassutsleppa, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Ikke slett slettmeg.no!

Regjeringen har gjennom statsbudsjettet ikke lagt inn midler til å videreføre prosjektet og nettstedet slettmeg.no. Tjenesten er et svært viktig lavterskeltilbud til de som er utsatt for krenkelser på nett eller som trenger hjelp til å finne fram i nettjungelen når deres personopplysninger blir misbrukt. Senterungdommen mener Senterpartiet ikke kan være bekjent med å bidra til å legge ned denne viktige tjenesten, og krever at partiet i regjering bidrar til å bla opp de 3 millionene som kreves for å berge tjenesten.

Fra mars 2010 til oktober 2011 har tjenesten håndtert over 7500 henvendelser fra privatpersoner vedrørende over 800 nettsteder. 21 % av de som har brukt tjenesten er under 20 år, og 56 % er kvinner. I 43 % av tilfellene som er behandlet dreier det seg om krenkelser i juridisk forstand. Dette viser tydelig at det er et behov for et slikt tilbud.

Senterungdommen mener tiltaket kan virke allmennpreventivt, men har ingen tro på at prosjektet har gjort seg selv overflødig. Det har blitt større fokus på krenking av personvernet, men det er fortsatt behov for en slik side. Vi krever at slettmeg.no videreføres i statsbudsjettet for 2012. Fordi norske nettbrukere fortjener det.

Respekt for Utøyaofrene

I tiden etter terrorangrepene mot Oslo og Utøya har det dukket opp aktører som ønsker å lage både spillefilm og dataspill med utgangspunkt i ugjerningene. Senterungdommen ønsker å uttrykke sin sterke avsky mot disse planene, som både viser mangel på respekt for ofrene og et menneskesyn vi ikke kan godta.

Angrepene mot Norge var et angrep mot demokratiet, og mot ungdoms deltakelse i samfunnet generelt. Angrepet mot AUF var et angrep også mot andre ungdomsorganisasjoners ideer og vi står sammen med arbeiderbevegelsen i sorgen og i håpet.

Det er et legitimt ønske å hedre ofrene og minnene gjennom både musikk, tale og dramatisering. Det må i midlertidig skje på ofrenes og de pårørendes premisser og med respekt for de avdøde. Planene om å produsere film og dataspill som tar utgangspunkt i udådene, er et hån mot alle sørgende, og uten respekt for ofrene. Disse planene bør umiddelbart skrinlegges, og Senterungdommen ber produsentene forkaste planene.