|
|
[17.10.11 13:03] Den 13. April i år ble matkjedeutvalgets rapport om maktforholdene i dagligvarebransjen lagt frem.
Konklusjonen var klar: Bransjen er preget av frykt og en sterk konsentrasjon av makt på innkjøpsleddet. Rapporten satte fingeren på hvordan kjedene høyner prisene uten sammenheng med økte kostnader, hvordan de bruker egne merkevarer (EMV) til å underslå både innovasjon og leverandørenes økonomi, og ikke minst hvor lukket og uoversiktelig denne delen av verdikjeden er.
Bransjens svar lot ikke vente på seg: allerede før rapporten ble lagt frem, var avisene fulle av dens innhold, med dagligvarebaroner som fortalte hvilket upassende fokus rapporten hadde, hvordan dens konklusjoner var gale, og pekte på landbruket som det fremste hinderet for et bredt utvalg og lave priser. Forsøkene på å diskreditere den godt dokumenterte frykten og det skjeve maktforholdet var tallrike. Debatten etter 13. April ble i hovedsak et spørsmål om hvem som har skylda: landbruket eller dagligvarekjedene?
Senterpartiet og Senterungdommen går i front når det gjelder å rette opp i den urettferdige maktfordelingen innad i matvarebransjen som bidrar til lavere lønn for bønder, lavere utvalg og (faktisk) høyere priser til forbrukerne. Vi mener de som gjør store deler av jobben skal få en større del av verdiene. Det er ikke rettferdig at noen blir rike mens andre gjør arbeidet med å fremstille maten vår.
Det er nettopp på grunn av dette jeg nå er skuffet over måten debatten rundt et slik viktig tema har dødd ut. Vi trenger denne debatten mer enn noensinne! Til vinteren legges det frem en ny landbruksmelding. Den vil peke ut veien videre for ivaretakelsen av de flotte matvareressursene vi har i Norge. Samtidig må vi forhindre at dagligvarekjedene tar utbytte av bøndenes arbeid på bekostning av forbrukernes utvalg og lommebok. Det er en klar trend innad i bedriftsstrategien til dagligvarekjedene, og det er ingen kunst å se hvordan økt import av kraftôr til billige matvarer ønskes av dem. Det er viktig å være klar over konsekvensene en slik utvikling vil ha; vi trenger en høyere matproduksjon i Norge. Vi trenger de norske produksjonsarealenes ivaretakelse, og gjennom dette er det helt nødvendig med økt produksjon av kraftfôr i landet vårt, i motsetning til dagligvarekjedenes ønsker.
Et nylig eksempel på hvordan utviklingen ikke går i riktig retning, er Regjerningens forslag om økning av matmoms. Vi vet at momskuttet som fant sted i enkelte matbutikker tidligere i år, ikke ga noen reelt lavere pris. Kjedene skrudde enkelt opp denne noe før de lanserte sin egen kampanje, hvilket tettet store deler av “momskuttet”. Med Regjeringens nye forslag er antagelsen om matvarekjedenes høyning av prisen rett før implementering av denne skatteøkningen ikke urealistisk. Vi (forbrukerne) vet hva som kommer til å hende, dermed kan dagligvarebaronene se sitt snitt til å øke prisen litt ekstra. Dette vil bare gi dem mer makt. Mer makt til å bygge ned norsk landbruk og gi forbrukerne et dårligere tilbud.
På bakgrunn av dette mener jeg at debatten omkring makt og verdifordeling i matvarebransjen må vekkes til live igjen. På landsmøtet var partiet gode med de fine ordene, nå må dette etterfølges av handling!