I helgen var de rød-grønne ungdomspartiene samlet til felles sentralstyremøte. Dette er første gang de tre ungdomspartiene samles på denne måten. Riktignok har det vært god kontakt og dialog mellom lederne i organisasjonene, men med felles sentralstyremøte får det mer betydning og tyngde. På samme måte som at de tre regjeringspartiene samarbeider og snakker sammen, er det naturlig at ungdomspartiene gjør det samme. En grunn til å møtes er at det gir større mulighet for å få gjennom flere gode ungdomssaker i regjering når de tre ungdomspartiene står sammen om kravene!

Det er også viktig å utfordre hverandre, et regjeringssamarbeid er tjent med mye diskusjon og vi må ikke være redd for å være uenig!

Det har vært mye fokus på hvilket standpunkt vi i Senterungdommen tar i diskusjonen om regjeringssamarbeid, noe som vi også ser på medienes vinkling fra møtet (http://www.fremover.no/Innenriks/Politikk/article5902999.ece), med overskriften ”Rødgrønn skepsis i sentrum” fokuseres det på at Senterungdommen er skeptiske til et videre rødgrønt samarbeid.

Senterpartiet har sittet i regjering med Sv og Arbeiderpartiet i over seks år, det har resultert i mange gode gjennomslag for Senterpartiet. Men det er etter min mening naturlig at de tre partiene har interne diskusjoner om hva som er til beste for partiet, hvilke regjeringskonstellasjoner er til det beste for Senterpartiet? Kanskje er opposisjon det beste?

Senterpartiet er nå i gang med å skrive stortingsvalgprogram for perioden 2013-2017. Det dokumentet danner grunnlag for hva Senterpartiet skal gjøre etter valget i 2013. Stortingsvalgprogrammet er Senterpartiets politikk og visjoner for Norge fire år fram i tid. Vi må velge regjeringspartnere bidrar til at den politikken blir gjennomført. Men etter et inspirerende møte med ungdommen i våre nåværende regjeringspartnere, har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor de skal byttes ut.