Kjære landsmøte

Jeg skal begynne med å se litt tilbake. På landsmøtet i fjor fylte Senterungdommen 60 år, og for anledningen lot vi da tidligere og nåværende storheter i partiet gi oss noen råd framover. Kort oppsummert ble vi oppfordret til å være tøffe og tydelige, vi skulle utfordre og være utålmodige og vi skulle si ifra. Og selv om en ungdom ikke alltid hører på de voksne, har vi prøve å gjøre nettopp det. Når vi var ute og advarte Jens og Ap mot å forveksle arroganse med selvtillit, var vi tøffe og tydelige. Når vi oppfordra Lars Peder til å frigjøre seg fra byråkratene, var vi utålmodige og sa ifra. Noen reaksjoner har det blitt, men det er vår rolle som ungdomsparti å være alle de tingene garva senterpartister sto og sa på denne talerstolen i fjor. Ikke minst er det sunt for partiet og regjeringa å merke presset fra ungdomspartiene.

Sist helg feira Senterpartiet sitt 90-årsjubileum, og jeg var så heldig å være konferansier for samlinga. Jeg brukte mye av innledninga må på å fastslå hvor viktig Senterungdommen er for partiet, og jeg kalte oss for Senterpartiets politiske livsforsikring. For siden Bondepartiets ble starta i 1920 og fram til i dag, har det vært en sunn utålmodighet blant Senterbevegelsens ungdomsmedlemmer. Det har skjerpa partiet, bidratt til gode politiske løsninger, og ikke minst gjort at partiet har gått foran på en rekke områder. Og landsmøte, vi skal fortsette å være utålmodige, vi skal gå foran, vi skal si ifra og vi skal utfordre, for Senterungdommen er en forsikringsavtale uten utløpsdato!

En av de store debattene det siste året, ikke minst i Senterbevegelsen, har vært ruspolitikk. I Drammen i fjor vedtok vi resolusjonen MED MENNESKEVERD I SENTRUM, om hvordan vi skulle få en mer human narkotikapolitikk. Vi slo fast at ruspolitikk først og fremst er helsepolitikk, og gikk bl.a. inn for heroinassistert rehabilitering. I vår kom Stoltenbergutvalgets rapport, som i stor grad var enige med oss. Etter vårt vedtak har vi jobba for å få partiet til å sette rus på dagsorden. I september sto det på sakslista, og selv om vi visste at motstanden var stor, jobba vi godt for å få gjennomslag. Vi lagde faktanotat, analyserte motargumentene, fordelte innlegg og snakka med folk. Og landsmøte, i voteringa fikk vi flertall for en human narkotikapolitikk i Senterpartiet! Det var mulig fordi Senterungdommen gikk foran, turte å utfordre. Når regjeringa nå skal følge opp Stoltenbergutvalgets rapport, tror jeg vedtaket vi fikk igjennom gjør det enklere å få til et bredt kompromiss om en ny ruspolitikk, som vil gi en bedre hverdag til de denne saken handler om: de mange alvorlige syke menneskene som nå bruker den energien de har på å få tak i neste dose. Vi skal være utålmodige på rusmisbrukernes vegne, og sørge for at regjeringa raskt får på plass en bedre politikk for de menneskene som faktisk er i livsfare mens de venter på hjelp og behandling.

Norsk politikk består av tre poler. Den røde, den blå, og den grønne. Det er noe mer enn et fargekart, det er en spenning som har prega norsk politikk i godt og vel et århundre. Før valget i 2005 valgte Senterpartiet å gå inn i en rødgrønn allianse. Det var en strategisk beslutning, basert på en vurdering av at der ville vi få størst gjennomslag for vår politikk. Og jeg har etter fjorårets valg vært bekymra for det rødgrønne prosjektets overlevelsesevne. Arbeiderpartiet gjorde et godt valg, og har vært opptatt av å vise sin styrke, på bekostning av oss og SV. Selvtillit er bra, men for Ap sin del har det til tider vært arroganse som har prega partiets omgang med sine regjeringspartnere. Kjære Arbeiderpartiet: Dette føles sikkert godt, men er lite lurt på lengre sikt. Det er grunn til å minne statsministeren om at det er Senterpartiet som sitter på vippen i Stortinget, og at en fortsatt rødgrønn regjering forutsetter at den grønne polen også blir godt ivaretatt.

For etter 5 år i regjering er det viktig at Sp går noen runder med seg selv. Hvordan får vi som sentrumsparti gjennomslag? Hvordan lykkes den grønne pol i samarbeidet? Min analyse er at vi lykkes sånn nogenlunde, men jo lenger vi sitter i regjering, jo større behov har vi for å levere god Senterpartipolitikk. Og vi har ugjorte ting spesielt når det gjelder næring og miljø. Jeg forstår ikke hvorfor Ap og Sv er allergiske mot å få på plass et mer næringsvennlig skattesystem for å trygge og utvikle de små og mellomstore bedriftene i landet vårt, der vi og mange jevnaldrende skal jobbe i framtida, og jeg forstår ikke at vi skal ha en klima- og miljøpolitikk som gjør at Erna Solberg framstår som klimaets beste venn. Regjeringa burde holde seg for gode til å skyve på klimaforliket, og det er en fallitterklæring når Statoil får ture frem med sitt oljesandprosjekt i Canada. Vi nærmer oss også en avgjørelse på Lofoten og Vesterålen, og la meg slå det helt fast: Det er tiårets viktigste miljøsak, og den skal vinnes!

Regjeringa burde være mer opptatt av hva vi skal leve av etter oljen, enn hvor lenge vi skal leve av oljen! Vi ligger ikke an til å nå målene på verken bio eller vind, og det er ikke godt nok!Her sitter vi på en gullgruve av fornybare naturressurser, da burde resultatene så langt og ambisjonene framover vært større enn de er!

Senterpartiet merker ikke mye til regjeringsslitasjen på meningsmålingene, men regjeringa som sådan sliter. Og jeg tror grunnen er enkel: folk har problemer med å se hva det rødgrønne prosjektet er. Regjeringa framstår som forsvarere for det etablerte, ikke som visjonære og utålmodige politikere som vil løse de utfordringene folk opplever i hverdagen. De har sånt sett mye å lære av ungdomspartiene! Jeg skal gi Regjeringa tre gode råd:

1.      Avbyråkratiser og forenkle offentlig sektor:

Det har vært et slagord for Senterpartiet gjennom tiår, men i dag skjer det motsatte. Regjeringa er verdensmestre på minstenormer, nye krav og rapporteringer. Spesielt er våre samarbeidspartnere Ap og Sv spesielt glad i slikt. Noen ganger kan det virke som om deres idealsamfunn er et samfunn der alt er lovfestet! I sum skaper dette et enormt byråkrati som ofte kommer på toppen av eksisterende skjemavelde. Gjør som Sverige:  Oppnevn et regelråd, som rett og slett ser på hvilke regler som kan fjernes eller samordnes, og innfør en utløpsdato på alt av skjemaer og rapportering, slik at det jevnlig må vurderes om de fortsatt trengs.

Forenkling handler om politisk vilje!

2.      Hev ambisjonene for modernisering av staten:

Utfordringer: NAVs datasystem er forhistorisk. Politiets utdaterte datasystem gjør at kriminelle går fri. Det er uholdbart at NAV, den etaten som rår over 1/3 av statsbudsjettet ikke har moderne datasystemer, slik at brukerne kan fylle ut skjemaer elektronisk og er sikret rask saksbehandling. Så sent som i fjor brukte NAV disketter for å sende pasientlister til fastlegene.

Landsmøte, det hjelper ikke at Jens er på Facebook om staten bruker lagringsmetoder som var in når OL ble arrangert på Lillehammer!

3.      Motløs i møtet med staten

For mange opplever i dag staten som en motspiller og ikke en medspiller. Det kan være saker knytta til skole- eller helsetilbud, til eiendomsrett eller til naturressurser. Direktorat og etater, ofte langt fra politisk styring, etser seg stadig inn på områder enkeltmennesker opplever som urettferdig. Det holder ikke å opprette ombud, her må regjeringa ta aktiv styring og minne apparatet sitt hvem de er til for å tjene. Byråkrati er først og fremst et nødvendig onde for å sikre en effektiv og rettssikker stat. Når byråkratiet får for stor makt, skjer det motsatte.

Klarer ikke regjeringa disse tre forholdsvis enkle tingene, kan vi glemme flertall i 2013. Folk stemmer ikke på milliarder og tall, de stemmer på politikere som skaper forbedringer i folks hverdag!

I 2010 skjedde det noe historisk, EU framsto som samlende i det norske politiske miljøet. I kampen mot datalagringsdirektivet står faktisk alle norske ungdomspartier samla og sier ja til personvernet og nei til overvåkningssamfunnet. Direktivet er et brudd med viktige liberale kjøreregler i et moderne samfunn. I dag har vi sletteplikt på elektronisk informasjon, direktivet inneholder en lagringsplikt. Det kan sammenlignes med at alle du hilser på eller snakker med i løpet av en dag, skal lagres. Hvor det skjedde, når det skjedde, og hvordan dere kommuniserte. Landsmøte, dette er intet mindre enn et enormt inngrep i privatlivet. Og det paradoksale er at de som direktivet er tenkt å ramme, de som planlegger organisert kriminalitet eller terrorisme, lett vil kunne omgå det. «The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them?» sier sjefen for Eurocop. Og landsmøte: For første gang er det faktisk en reell sjanse for at Norge bruker den avtalefesta vetoretten vi har i EØS-avtalen, og sier nei til et direktiv. Det er opp til Høyre, og jeg vil som mange har gjort før meg, oppfordre Høyre til å stå opp for personvernet, for ytringsfriheten og mot datalagringsdirektivet. Ap kan flakse så mye de vil med sine totalitære vinger og kakle om både barneporno og terrorisme, men de vet at argumentene ikke holder, og at vi nasjonalt kan vedta regelverk som sikrer politiet virkemidlene de trenger for å ta de som bruker elektronisk kommunikasjon til å bryte loven. Men Datalagringsdirektivet er i sin natur umoralsk, utdatert og usmakelig!

For å bruke et virkemiddel fra skoledebatten og klasserommet: Hvor mange her i salen kjenner noen som har droppa ut fra videregående skole?

Kampen mot frafall er heldigvis en av hovedsatsningene til regjeringa i neste års statsbudsjett. Det synes jeg faktisk regjeringa fortjener en applaus for!

La oss ta det store bildet først: Vi vet at antallet jobber uten krav til formell kompetanse vil gå ned framover, og når vi vet at gevinsten av å øke gjennomføringa i videregående fra 70 til 80 prosent ligger mellom 5 og 9 milliarder kroner per kull, er det avgjørende at vi lykkes. Ikke minst er det viktig for de elevene det gjelder – for tryggheten av å ha et vitnemål eller et fagbrev i et samfunn som stiller stadig høyere krav til kunnskap, kan ikke måles i penger.

Vi vet i dag mye om hva som gjør at folk dropper ut av skolen. Frafall skyldes ofte manglende grunnleggende ferdigheter, kombinert med en teoritung skole og for dårlig oppfølging. Det er altså sånn at roten til frafall ligger tidligere i opplæringa, og mange sier at man allerede i 1. klasse, ja til og med i barnehagen,  kan tippe hvilke unger som vil droppe ut i videregående. Regjeringa har satt inn støtet når det gjelder tidlig innsats på barneskolen, men ett trinn er fortsatt forsømt: Ungdomsskolen.

Vi har gjort det meste feil i ungdomsskolen: Valgfag er fjerna, og praktisk-estetiske fag som kunst og håndverk er teoretisert. Vi har kort og godt laget en ungdomsskole som demotiverer de elevene som ønsker mer praktiske utfordringer, og derfor må vi endre ungdomsskolen for å redusere frafallet.

Senterpartiet har snakka om ungdomsskolen i årevis, og jeg vil berømme Kristin Halvorsen for å ha lest vårt program når hun nå har så stort fokus på en mer praktisk skole og attpåtil vil utarbeide en Stortingsmelding om ungdomsskolen. Det er på høy tid, og hun har Senterungdommens fulle støtte. Etter min mening er det viktig å se på følgende i en slik melding: For det første må man se på balansen mellom teori og praksis i de ulike fagene. Vi har en tendens til å sette fag inn i 2 bolker – teoretiske og praktiske – men det er et viktig poeng at alle fag skal ha både teoretisk og praktisk innhold, og at det er balansen mellom de to som er det viktige. En mer praktisk ungdomsskole forutsetter at vi har lærere med god kompetanse som har tid til å legge opp undervisningen på en variert og spennende måte, og at vi satser på moderne utstyr. Å ha mekkeverktøy på skolen som var moderne når bobla var på topp, hjelper lite når BMWen triller inn på verkstedet i lærlingtida. For det andre må vi gjeninnføre valgfag, og gi mulighet til flere praktiske og teoretisk retta valgfag, slik at alle elever får en timeplan som er mer tilpassa deres styrker og interesser. For det tredje må vi satse på entreprenørskap og at skolene har tett kontakt med næringslivet. Det å vite i praksis hva et yrke går ut på, og det å lære å skape sin egen bedrift, er kunnskap som vil føre til at elevene er bedre rusta til å velge riktig utdanning på videregående. Ungdomsskolen, og innspill til den kommende stortingsmeldinga, må bli en av Senterungdommens prioriterte saker framover.

Og ungdomsskolen er en av mange viktige saker vi skal jobbe med fram mot valget neste år. Vi skal ha som mål å være best på de områdene som er viktig i ungdoms hverdag, lokalt, der de lever sine liv. Det betyr: skole, fritidsaktiviteter, kollektivtrafikk og jobb. Og vi skal vise til resultater, som for eksempel at i Aust-Agder og Hedmark er det kjøreopplæring ved flere videregående skoler takket være Senterungdommen. I Buskerud skjelver Fylkesadministrasjonen når Elin Bergerud og Buskerud Senterungdom går i bresjen for naturbruksskolene og på Osterøy kritiserer Senterungdommen gubbeveldet i politikken og arrangerer tut-aksjon mot sentraliserte gravplasser. Disse eksemplene viser hvorfor Senterungdommen har sin styrke i lokalvalg - vi kjenner lokale forhold! Utfordringa vår i skoledebatter er at vi som sentrumsparti ofte blir usynlige, og jeg tror vi må bli mer kyniske. Det må være et mål å ha minst mulig fokus på regjeringa, for jo bedre kommer vi til å gjøre det. Vi skal ikke være noe haleheng til AUF og SU, ei heller gi oss mot UH og FPU. Det er nok av lokale saker der spesielt Arbeiderpartiet og Høyre gjør det stikk motsatte av det vi står for, og da er det vår oppgave å fortelle ungdommen i salen om det! Og slagordet som sto på undertøyskolleksjonen som ble lansert med brask og bram på Vårslepp, kan lett overføres til valgkampen: Hjertet sitter til venstre, blindtarmen sitter til høyre, men det er i sentrum du finner godsakene!

På landsmøtet i fjor ga Liv Signe oss en gave: vi skulle bli 2000 medlemmer, partiledelsen skulle følge opp og det fulgte penger med. Og landsmøte: Vi er i rute! I hele år har vi økt innsatsen på verving. Fra å krampeverve på slutten av året har vi jobba jevnt og trutt siden nyttår. Vi har hatt vervedueller, skolebesøk, lokallagsaksjoner, vi har fått sms-innmelding og verveshop. Og mange av dere har gjort en kjempejobb. Vi er nå snart halvveis, og landsmøte, er dere klare før å nå 2000 medlemmer neste år?

Vi skal ikke bare ha 2000 medlemmer, vi skal også skolere medlemsmassen på en mer systematisk måte enn før. I arbeidsplanen legger vi opp til at vi sammen med Studieforbundet skal lage et helhetlig skoleringsopplegg, slik at alle, fra den som er helt ny til den som har vært med noen år, har et tilbud. I det arbeidet er det viktig at vi får mange gode innspill fra medlemmene slik at vi kan lage et opplegg som passer med det folk etterspør. Mitt mål: Vi skal fram mot 2013 bli det best skolerte ungdomspartiet!

I en tid der Senterpartiet er inne i en tøff periode, står Senterungdommen sterkere enn på lenge. Dere har sørget for at vi er rundt 1100 betalende medlemmer, og vi må faktisk tilbake til 2001 for å finne et like høyt medlemstall!

Dere har sørget for at vi har besøkt flere skoler enn på lenge, neste år skal vi besøke flere. Dere har sørget for hundrevis av gode medieoppslag, neste år skal vi tapetsere spaltene. Dere bruker denne og mange andre helger på Senterungdommen, og flere skal det bli. Dere er her fordi dere tror på det organisasjonen står for og jeg er så utrolig stolt av dere. Det er en ære å få være leder for Norges tøffeste ungdomsorganisasjon!