En resolusjon med klare krav ble i dag vedtatt av Senterungdommens landsmøte. Senterungdommen stiller seg bak og gjentar kravet fra klimaforliket om at 2/3 av våre kutt skal skje innenlands.

Senterungdommen vil ha en omfattende satsing på produksjon av fornybar energi, en satsing som kan utgjøre nye og viktige næringsmuligheter. For å sikre en slik satsning ønsker Senterungdommen økte midler til forsking, dobbelt så mye som til petroleumsforskning. I perioden med overgang fra et samfunn basert på fossile energikilder til fornybare energikilder, må det også settes strenge krav til petroleumsnæringa.

Senterungdommen mener klimaproblemet i stor grad må løses lokalt og at klimameldinga derfor må sette klare krav til fylkeskommunene og kommunene og også øke satsing på energieffektiviserende tiltak. Andre krav er at mer gods må flyttes fra vei til bane, en økt satsning på kollektivtransport og trafikkbegrensende tiltak i byområder og støtte til biogassanlegg som utnytter metangass frå husdyrgjødsel.

Les resolusjonen her:

Ein heilhetlig klimapolitikk

Senterungdommen vil ha ei ambisiøs, heilskapleg og positiv klimamelding.  

Klimautfordringa må løysast både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ein offensiv norsk klimapolitikk må innehalde meir målretta lokalt klimaarbeid, nasjonale og sektorvise utsleppsreduksjonar og ei leiarrolle internasjonalt for å få på plass ei forpliktande klimaavtale. 

 Noreg er eit land med gode moglegheiter til å visa veg i internasjonal klimapolitikk. I klimameldinga må Noreg ta grep rundt eigne klimagassutslepp. Senterungdommen er oppteken av at meldinga framhevar dei positive sidene av å satse på utslippsreduserande tiltak. Klimaendringane vil skape nye vekstnæringar og næringsmogligheiter av dimensjonar. Staten bør difor gå langt for å behalde fornybar industri i landet, samstundes som ein legg grunnlaget for ny fornybar industri.Oljenæringa blei subsidiert av staten i si spede byrjing, og Senterungdommen meiner det no er på tide å gjere det same for grøn energi.

 Noreg har ressursar, kompetanse og teknologi. Senterungdommen meiner at klimameldinga må innehalde ein rekke grep som ska bidra til at Noreg gjer sitt i kampen for eit betre klima. Vi stiller oss difor sterkt bak kravet i klimaforliket om at 2/3 av våre kutt må være i Noreg. Framtida er fornybar, og det er difor naturlig at Noreg legg opp til ei storsatsing på forsking og teknologiutvikling. Klimameldinga bør slå fast at det skal brukast dobbelt så mykje på forsking og utvikling av fornybar energi og teknologi, som det brukast på petroleumsforsking. Midlane bør hentast frå overskotet til Statkraft, slik at ein kan nytta kraftpengar til kraftinnovasjon, framfor å løyve pengar gjennom statsbudsjettet 

Noreg har ein stor petroleumsindustri som bidreg til høge utslepp. Å gjere klimagrep på dette området er heilt sentralt for at Noreg skal bidra til å nå FN sine klimamål. Samstundes må industriane som har store utslepp bidra i større grad, og Senterungdommen støttar difor eit klimafond der utsleppssektorane bidreg med pengar til utsleppsreduserande tiltak.

Petroleumssektoren spelar ei viktig rolle i Noreg i dag og vil vere viktig for utviklinga vidare. Senterungdommen meiner norsk petroleum alltid skal være verdas mest miljøvenlege, og at ein alltid skal jobba for miljømessige forbetringar innanlands, samt utanlands. I ei overgangsfase, frå eit samfunn basert på ikkje-fornybare energikjelder til fornybar energi, bør ein oppretthalde Norsk gasseksport til EU, for å minske deira bruk av atom- og kolenergi. Det er eit faktum at norsk gass aleine kan redusere EUs klimautslepp med 20%, dersom det erstattar kol.

Likevel ynskjer Senterungdommen å redusere utvinningstakten i den grad det er økonomisk forsvarleg, med mål om over tid å føre Noreg frå eit fossilt til eit fornybart samfunn, og for å spara ressursar i havbotn framfor på konto. Her er det ei viktig førehald at redusert utvinning ikkje må auke presset på ukonvensjonell petroleumsutvinning, slik som oljesand og skifergass. Slik utvinning seier Senterungdommen klart nei til. 

 Det må takast nasjonale grep og regelendringar må til for å nå måla våre, men mykje av utsleppa skjer lokalt og må difor handterast lokalt. I klimameldinga bør ein difor både stille krav til fylkeskommunane og kommunane, samstundes som ein stimulerer til ei økt satsing på klimasparande tiltak. Ein moglegheit kan vere ei ordning der staten kjøper CO₂-kutt frå kommunane. Vidare krev Senterungdommen at ENOVA får auka rammevilkåra sine, då vi ser på ENOVA som eit sentralt verktøy for å syte for fleire ENØK-tiltak, blant anna i bygg. Norsk elektrisitet er i stor grad basert på fornybar produksjon, og gjev difor ikkje klimautslepp i seg sjølv, men ei auka satsing på energisparing vil kunne frigjere elektrisitet til andre formål, til dømes til bruk i transportsektoren.

Innan transportsektoren kan det gjerast store kutt. Vi meiner difor ein bør intensivera arbeidet med å få gods over frå vegtransport til jernbane. Ein anna måte for å kutte på dette området er at ein aukar satsinga på Transnova og bygginga av infrastruktur for elbil. Teknologien er komen på dette området, no er det opp til norske myndigheiter å gjere det mogleg å bruke den. Ein bør og i samband med denne meldinga sjå nærare på påskjønningsordninga for kollektivsatsing og trafikkbegrensande tiltak i dei store byane for å sjå om ein kan styrke denne satsinga ytterligare.

Også innanfor landbruket finst det fleire tiltak som kan gjerast for å hindre for store klimaendringar. Mellom anna må ein gje langt større støtte til biogassanlegg som utnyttar metangass frå husdyrgjødsel på bruk der dette gjev netto klimanytte. Senterungdommen vil derfor auke bevillingane til bioenergiprogrammet, slik at fleire kan byggja biogassanlegg.

Senterungdommen meiner morgondagens klimautfordringar bør løysast allereie i dag. Senterungdommen krev difor at den nært føreståande klimameldinga kjem med ei rekke tiltak innanfor mange sektorar som kan bidra til å senka klimagassutsleppa, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt