Rindal innledet talen sin med å snakke om viktigheten av å møte 22.juli med mer demokrati og økt ungdomsengasjement. Dette setter også den store medlemsøkningen inn i et større perspektiv. Og Senterungdommen har ikke tenkt å hvile på laurbærene.

- Nå er vi i innspurten, så kjære landsmøte, skal vi klare 2000 før nyttår?, utfordret Rindal.

I talen var også Rindal innom flere saker hvor han mener Senterungdommen må være utålmodig. Rindal mener det er uakseptabelt at verden har sittet og sett på at det utvikler seg en sultkatastrofe på Afrikas horn – en katastrofe som i stor grad er menneske skapt. Også når det kommer til klimameldinga og utbygging av høyhastighetstog, mener han at Senterungdommen må være pådrivere i å forme framtidas Norge.

Her er hele talen:

Kjære landsmøte!

Det er godt å stå her og se utover en sal full av engasjerte Senterungdommer, og jeg har lyst til å starte med å gratulere dere – gratulere dere med en flott valgkamp, og gratulere dere med en fantastisk verveinnsats. Vi blir stadig flere, og mange av de som stemte Sp ved høstens valg gjorde det på grunn av oss. Landsmøte – det fortjener en applaus!

For det har vært en annerledes valgkamp. Den 22. juli ble alt forandret. Alle i Norge følte seg angrepet, men kanskje spesielt ungdom og ungdomspartiene. Jeg tror alle Senterungdommer som har vært på en sommerleir de siste årene har tenkt ”hva om det hadde skjedd på Jomfruland, i Seljord eller i Jondalen?” Tanken er absurd, den er uvirkelig og den var utenkelig.  

Heldigvis har ungdom besvart iskaldt hat med varmt engasjement. Det unge og engasjerte Norge har i tiden etter 22. juli vist hvorfor vi er verdens beste land å bo i.

Framover vil det bli en stor diskusjon om hvordan vi kan bevare det økte ungdomsengasjementet vi har sett de siste ukene. Jeg tror det handler om å forsterke og utvikle ungdomsdemokratiet, og om å faktisk gi ungdom makt og muligheter.

For allerede før 22.juli lå høstens valg an til å bli et ungdomsvalg. Mange unge sto på lister. 16årig stemmerett engasjerte. Demokratiagenter ble utdannet, og demokratiopplæringa i skolen ble bedre.  Alt dette bidro til økt fokus på valgdeltakelse og engasjement blant unge.

Debatten om stemmerett for 16-åringer kommer med full kraft, og den debatten må vi ta. Det skal bli spennende å se evalueringa av prosjektet, men jeg må si at valgdeltakelsen blant 16 – og 17-åringene langt på vei overbeviser. Ja, jeg er nok en tilhenger av å senke stemmerettsalderen i lokalvalg.

Samtidig må debatten om ungdomsengasjement handle om mer enn stemmerettsalder. Det er strengt tatt snakk om to årskull en dag hvert fjerde år. Senterungdommens fokus må være hvordan vi kan styrke ungdoms makt og muligheter HVER dag.

Vår ambisjon som bevegelse må være å skape et samfunn der trygge, selvsikre og engasjerte unge har meningers mot og stor innflytelse på egen hverdag. Det krever nye politiske løsninger, men også at vi går foran som et godt eksempel.

Senterpartiet har etter valget en bråte med unge folkevalgte. Disse må vi bygge, utfordre, skolere og gi tillit. Men vi har enda flere unge som var listekandidater, men som ikke kom inn, som vi må inkludere i Senterungdommen. Mange av disse er skjulte talenter som skal bidra i partiet i tiår framover. Vi har også mange unge som i dag har framtredende posisjoner på sentralt nivå, og det skal vi bruke. På samme måte som vi er et parti med kort vei fra grasrot til partileder, skal vi vise at vi er et parti som gir unge makt og muligheter!

Å styrke frivilligheten er avgjørende for å bevare det økte ungdomsengasjementet. Frivilligheten er jo nettopp en arena for engasjement og deltakelse, og en arena der barn og unge får utfolde seg, utvikle ferdigheter og jobbe mot felles mål. Og 22. juli har endret det unge, frivillige Norge. Jeg tror vi vil oppleve organisasjoner som tør, vil og kan mer. Som er villig til å jobbe enda hardere for det de tror på, som tør å ta vanskelige og viktige debatter, og som får større takhøyde og blir mer inkluderende. Jeg tror også vi vil oppleve at flere organisasjoner bygger sterke allianser, for å stå sammen og kreve gjennomslag for viktige saker. Vi kommer til å bli tøffere til å prioritere, og bli mer bevisst på hva som er viktigst.

Og Landsmøte, alt dette kommer Senterpartiet til å merke når det gjelder Senterungdommen. Vi skal kreve uttelling både når det gjelder politisk gjennomslag, ressurser og partiorganisasjonens tidsbruk.

Landsmøte, bak meg ser dere en graf over utviklingen i medlemstallet i Senterungdommen siden 1999. I fjor på denne tida var vi så vidt passert 1000, i år passerte vi 1500 allerede tidlig i oktober.

For en uke siden var medlemstallet 1544, det er det høyeste medlemstallet på 10 år, og enda er det to måneder igjen av 2011! Det er også 10 år siden minst 7 fylkeslag var over 100 medlemmer. Det vi sammen har fått til de siste to årene er monumentalt og det er imponerende. Vi har tenkt verving i alt vi har gjort, vi har variert verveinnsatsen og vi har stått på. Alle har bidratt, men noen har overgått også sine egne forventninger. Ved nyttår hadde Hedmark 38 medlemmer, nå har de 81. I fjor var jeg på Møre og Romsdal sitt fylkesårsmøte, og utfordra de til å bli hundre i løpet av 2011. Jeg tenkte at det i beste fall var ambisiøst. Nå er de 102. Buskerud hadde ved nyttår 57 medlemmer, nå har de 157. Finnmark telte 16 ved nyttår, nå er de 34. Vertsfylket Nord-Trøndelag hadde 132 ved nyttår, nå er de 164. Oslo var 26 ved nyttår, nå er de 43. Slik kunne jeg fortsatt, og i morgen offentliggjør vi resultatene av Verveligaen, og da kommer disse tallene til å være enda høyere.

Dette viser at man uansett utgangspunkt, gjennom ildsjeler, teamwork og målretta arbeid kan oppnå resultater. Og landsmøte, dette viser at det er mulig å nå 2000 før nyttår, som var utfordringen Liv Signe ga oss for 2 år siden. Nå er vi i innspurten, så kjære landsmøte, skal vi klare 2000 før nyttår?!

- Det får vi til dersom vi har aktive lokallag som er synlige lokalt.

- Det får vi til dersom alle lokallag i Sp verver berre ein kvar.

- Det får vi til om vi får unge listekandidater til å bli medlem.

- Det får vi til om vi forteller hvor arti vi har det i Senterungdommen, om at vi har gjennomslag og at våre medlemmer kan ta opp saker de er opptatt av med partiledelsen på neste arrangement.

Senterungdommen 2000 har vært en kampanje som har revitalisert Senterungdommen. Nå er det viktig at vi sammen med partiet jobber for å sikre rekrutteringa gjennom den aktiviteten vi har. På samme måte som vi må gjøre ungdoms engasjement varig, må vi stabilisere medlemstallet på godt over 2000 betalende medlemmer. Det får vi til om vi fortsetter å ha knallgode nasjonale arrangement, og i tillegg skaper flere lokale og regionale møteplasser med faglig innhold og sosialt samhold som bygger en kultur og et lag flere ønsker å være en del av. Vi må utfordre både gamle og nye medlemmer, og gi de en mulighet til å utvikle seg. Skolering skaper vinnerlag, og vårt nye skoleringsopplegg er laget med utgangspunkt i det. Det skal rulles ut i løpet av det neste året, og det må dere ta i bruk!

Det heter seg at Gud skaper tørke, og mennesket skaper hungersnød. Afrikas horn opplever nå av de mest alvorlige sultkatastrofene i verdenshistorien, og den er menneskeskapt. Mennskeskapt, både av lokale forhold som korrupsjon, men også fordi vi ikke klarer å lage et slagkraftig FN som kan være i forkant og motvirke katastrofer før de inntreffer. Regionen har hatt lite regn i flere år, og når jeg var i Etiopia i februar var beskjeden tydelig - kommer det ikke regn nå, er katastrofen et faktum. Og hva gjorde verdenssamfunnet - jo de så på værmeldinga og håpa på regnvær. Men det kom ikke regn, og hjerteskjærende bilder av sultne, feilernærte barn med bedende øyne møter oss i Dagsrevyen. Det hjelper lite at Kenya og Etiopia selger kaffe til vesten, man kan ikke leve av koffein.

Landsmøte - politikere skaper hungersnød. Krisen på Afrikas horn kunne vært avverget om det hadde vært politisk vilje til det, om vi hadde vært kompromissløse mot at bistandspenger forsvinner gjennom korrupsjon og om vi hadde satt FN i stand til å være en global forebyggende kraft. Det er også et faktum at over halvparten av de som sulter i verden er tilknyttet landbruket, så et litt større engasjement for landbruksbistand hos Erik Solheim er ønskelig. Norge må vise at dette prioriteres både gjennom statsbudsjett og at vi løfter temaet internasjonalt. Landsmøte - vi er nå 7 milliarder på jorda - over en milliard legger seg sultne i kveld.

 FNs tusenårsmål er nå i innspurten. Noen vil vi nå, andre ikke. Landsmøte - verdens innsats mot sult, fattigdom og sykdom må ikke avsluttes i 2015! Vi må finne nye og varige mål, som også kobler befolkning og klima. For å ta turen tilbake til Etiopia, der jeg var på en studietur for å se hvordan de bygger ut sitt helsevesen, er utfordringen følgende:

Etiopia er ett av mange land der det spesielt på landsbygda er kultur for at jo flere barn du får, jo bedre. For det første er det ikke alle som overlever til de er 5, for det andre er det en pensjonsforsikring å ha mange barn. Resultatet er høy befolkningsvekst, og at helsetjenestene sliter med å holde tritt med veksten i behovet for tjenester. Med tusenårsmålene har man fått fokus, midler og mennesker til å bygge ut tilbudet. Tilbud som vi i Norge tar for gitt, som jordmødre, helsestasjoner og fødestuer, er nye begreper for mange etiopere. Og mest imponerende var utplasseringa av det som best kan beskrives som oppsøkende helsesøstre over hele landet, 35000 kvinner som går på husbesøk, hjelper til med familieplanlegging og opplæring i sykdommer, hygiene og kosthold. Resultatet er synkende fødselstall, fordi man har gått fra å ikke ha et helsetilbud til å få det. Det gjør at landet kan rette fokuset mot kvaliteten på helsetjenestene, og gjøre flere tjenester tilgjengelige også på mindre steder. Og landsmøte - derfor er tusenårsmålene er det mest effektive klimavirkemiddelet vi har! Noen prosenters redusert befolkningsvekst betyr mindre press på jordas ressurser og reduserte klimagassutslipp. Både klimaet og menneskeheten vil nyte godt av nye og kraftfulle utviklingsmål fram mot år 2100.

Men vi kan ikke sitte og vente på FN om klimaet skal reddes. Vi må gjøre kraftfulle kutt også her hjemme. Regjeringas klimamelding må slå fast at 2/3 av kuttene skal tas på hjemmebane, og følge det opp med konkrete tiltak på alle områder. Meldinga må vise at Senterpartiet gjør programformuleringen om å ta Norge fra det fossile til det fornybare samfunnet til virkelighet. De departementene Sp leder rår over 74 % av Norges klimagassutslipp, og det betyr at vi både har et stort ansvar og en stor mulighet til å lede an.  Petroleumssektoren ligger lengst unna målet, og må ta sin del av ansvaret. Redusert utvinningstempo, økt CO2avgift, elektrifisering og en massiv satsning på fornybar energi og teknologi er tvingende nødvendig.

Men landsmøte, det hjelper ikke om vi elektrifiserer sokkelen ved å sette alle landets pensjonister på ergometersykler med dynamo, så lenge Statoil investerer tungt i tjæresand og skifergass, og så lenge vi har som mål å pumpe opp fossilt drivstoff lengst mulig. Og det er flaut at vi sitter og tillater at månelandinga på Mongstad går i sneglefart. Vi er gode til å hestehandle i Senterpartiet, men Senterungdommens viktigste oppgave framover blir å forhindre at vi forhandler bort klimatroverdigheten vår!

Om noen måneder foreligger høyhastighetsutredninga, og landsmøte, jeg er bekymret. Bekymret for at Jernbaneverket legger inn urealistiske premisser for å få et negativt resultat, bekymret for at Jernbaneverket har større prestisje i å få bygd ut sine utdaterte prosjekter, bekymret for at de har mektige støttespillere som ser på høyhastighetstog som en sterk konkurrent, bekymret for at de sammen sporer av utredninga og bekymret for at vår egen politiske ledelse i departementet lar seg snurre rundt lillefingeren. Det må være et tankekors for vår egen statsråd at mange fylker og kommuner heller støtter opp om Norsk Bane og Deutsche Bahn sin utredning, fordi den bygger på et mye mer helhetlig konsept og synliggjør de regionale fordelene ved en utbygging. Så har da også den offentlige utredninga gått fra å overse Deutsche Bahn til å innrømme at de faktisk har noen poeng i måten å tenke på. Senterungdommen må kreve at alle utredninger kommer på bordet i det som er den mest framtidsretta saken på mange tiår. Magnhild må skjære gjennom, og inkludere det som mange mener er den beste utredninga i det som skal presenteres tidlig i 2012. Det er uakseptabelt å behandle framtida så lettvint som det Jernbaneverket har fått lov til å gjøre til nå.

For Senterpartiet har brakt samferdsel tilbake på den politiske dagsorden. Vi sitter i førersetet for arbeidet med ny nasjonal transportplan, og landsmøte, vi må hjelpe Senterpartiet, og regjeringa, med å realisere noen visjoner for hvordan framtidas Norge skal se ut. Det er på tide av Norge gjør som resten av verden, og bygger høyhastighetsbaner!

 Norge er et perfekt land for høyhastighetstog. Vi bor spredt, men vi bor langs kysten og i dalfører. Og avstanden mellom de største byene er slik at man kan få reisetida ned i to og en halv time - fra sentrum til sentrum. Da er det ingen reisemåter som kan konkurrere med toget. Med noen stopp underveis, gir dette unike muligheter for vekst og utvikling. Noen eksempler: Haugesund - Kongsberg 1:30, Trondheim - Steinkjer 40 min, Kristiansand - Oslo 1:55. Tenk på hva det vil bety for næringsliv og bosetting! Det vil rett og slett endre måten samfunnet fungerer på. Høyhastighet passer perfekt inn i vår politikk, derfor bør vi gjøre utbygging av høyhastighetstog til en hovedsak ved valget i 2013!

For å si det diplomatisk, har det vært et krevende år for EU. Felles valuta og rentenivå har bidratt til å sende kontinentet inn i den verste gjeldskrisen Europa har opplevd. Lønninger og velferdsgoder kuttes, demonstrasjoner, streiker og opptøyer lammer og vanlige folk tar regninga. Forrige uke samlet Europas ledere seg på ett av de mange møterommene i Brussel for å bli enige om en løsning. De ble enige, men ekspertenes dom er klar: Det er too little too late, ingen varig løsning og vil ikke fjerne den usikkerheten som rir finansmarkedene. Vi sa at EURO-samarbeidet var en umulig konstruksjon, og vi fikk rett.

I Norge lever vi godt uten EU. EU-motstanden er høyere enn noensinne, vi fikk med datalagringsdirektivet en reell debatt om innholdet i et direktiv, og på Arbeiderpartiets landsmøte ble det flertall for veto mot postdirektivet. Landsmøte, det tok nesten 20 år, men for første gang er vetoretten i EØS-avtalen tatt i bruk! Det vetoet kom også etter en diskusjon om innholdet i direktivet. Posttjenester vi tar som en selvfølge ville forsvunnet, og det ville truet lønns- og arbeidsvilkårene til norske postansatte. Og det siste er egentlig ganske snedig: Ifølge både norske myndigheter og EU selv er arbeidretten nasjonal. Likevel kommer EU stadig med ny lovgivning på arbeidslivsområdet. Nå sist vikarbyrådirektivet. Direktivet pålegger oss å fjerne alle hindre for bruk av vikarer og innleid arbeidskraft som ikke er begrunnet i såkalte "allmenne hensyn." Direktivet truer det som har vært bærebjelken i norsk arbeidsliv, nemlig at flest mulig skal ha fast arbeid. Det kan ikke være et politisk mål å få flere midlertidig ansatte, og mange av disse vil være som oss, unge mennesker med liten arbeidserfaring. Senterpartiet, et parti som har sosial, geografisk og økonomisk utjamning som mål, kan ikke godta et slikt direktiv. Landsmøte, det må være et rungende krav fra denne sal at Senterpartiet går inn for et veto mot vikarbyrådirektivet!

Senterpartiet er det partiet i Norge som har sittet nest lengst i regjering. Der trives vi, og der skal vi ha som mål å sitte lenge, for det er i regjering vi får gjennomført politikk. Så må vi innse at det koster å sitte i regjering, men regjeringsslitasje er ingen naturlov. Det viktigste for Senterpartiet framover er derfor å framstå som et styringsvillig sentrumsparti med selvtillit og visjoner. Det er under to år til valget, og meningsmålingene viser at det er uvisst om Norge får en flertallsregjering, og hvilke partier den skal bestå av. Senterpartiet kan med utgangspunkt i sentrum samarbeide både til høyre og til venstre i politikken. Vi lever godt i den rødgrønne regjeringa, men ingen regjeringsalternativ varer evig. Jeg tror mottoet det viktigste er ikke hvem man samarbeider med, men hva man samarbeider om er en god leveregel. Senterpartiet må alltid søke makt, og størst mulig gjennomslag for egen politikk.

Min siste leders tale i Senterungdommen går mot slutten. La meg derfor avslutte med å si hva jeg mener Senterungdommen må være. Senterungdommen må være en mulighetsorganisasjon. Vi skal alltid videre, vi skal utfordre, vi skal forandre for å forbedre og vi skal vise kraften i ungdommelig engasjement. I helga skal vi vedta ny politikk og viktige veivalg for Senterungdommen framover, og vise alle at vi er Norges tøffeste ungdomsorganisasjon. Dere har sørget for at vi er større enn på ti år – til nyttår er vi 2000. Dere sørger for at vi blir lagt merke til – snart vet alle hvem vi er. Dere er her fordi dere tror på det organisasjonen står for og jeg er så utrolig stolt av dere. Så landsmøte – mange lurer på om vi skal til høyre eller venstre – til det er svaret at Senterungdommen alltid skal framover. Det skal vi bevise i helga, og jeg gleder meg. Lykke til med et fantastisk landsmøte.