Grand Prix har kanskje i mange sammenhenger litt frynsete rykte, men endring av konsept har gitt det en ny vår de siste årene. Plutselig skal vi sitte hjemme flere fredager i løpet av våren og se på norske delfinaler og finaler før det hele topper seg i mai med den internasjonale finalen. Gjerne spedd på med en ukledningsfest hvor du plutselig møter Glam fra Wig Wam, Boobysocks, Dollie de Luxe og Carola i full utfoldelse. Grand Prix har blitt kult igjen.

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke var av dem som sprang på Down Town for å få autografen til Stig van Eijk da jeg var 14 eller syns Lene Alexandras ”Sillycone Valley” løftet sangkonkurransen til nye høyder i år. Men det skaper oppmerksomhet og ikke minst debatt. En skal ikke glemme heller at anerkjente artister – både norske og internasjonale – har deltatt i Grand Prix. Hvem skulle egentlig trodd at Ole Paus har skrevet en låt, at ABBA har tidenes GP-låt og at Celine Dion faktisk har vunnet? I tillegg er det slik at årets norske finalist gikk rett til topps på VG-lista, det viser jo tydelig et engasjement.

Fortsatt skeptisk? "Aldri i livet" sang Finn Kalvik i den norske finalen i 1981, det er nok flere som tenker det samme her. Men jeg er ikke så bekymret for at Grand Prix verken skal spise opp kulturbudsjetter eller at operaen vil nekte å komme til Ibsenhuset neste år. Grand Prix vil profilere Fritidsparken og Grenland på en god måte, og jeg mener vi er da såpass romslige i det fylket her at all kultur er velkommen.

Bare for å oppsummere med hva Dollie de Luxe så fortreffelig sang det året jeg ble født: Lenge leve livet! Og heia Skien i kampen om å få Grand Prix!

Anja Hjelseth, fylkestingsrepresentant for Senterpartiet