Jeg skal ikke legge meg i bort i om det er klokt av en kommune å kjøpe et hotell eller ikke, men Fyresdal har bidratt til å dra opp en debatt som vi tydeligvis trenger. Hvorfor skal det være slik at UDI setter et minstekrav om 70 plasser på et asylmottak? Hvorfor går tilskuddet for å ta imot asylsøkere og flyktninger til en vertskommune og ikke til et interkommunalt samarbeid? Og hvorfor er det slik at private aktører kan drive asylmottak, kjøre bemanning til at absolutt minimum av hva som er ansvarlig og tjene penger på det? Det er jo en grunn til at asylmottakene helst skal være 120 personer +, det er da en tjener penger.

Små kommuner skal selvfølgelig bidra i en nasjonal dugnad for mottak og bosetting av asylsøkere og flyktninger, men det er samtidig viktig å være realistiske. Et menneske som kommer til Norge, eksempelvis fra et krigsherjet område, er ikke bare en vare som kan flyttes rundt. Det er et menneske som ofte trenger ekstra oppfølging, noe kanskje et tjenesteapparat i en liten kommune har vanskeligheter med å gi – til 120 mennesker. Men kanskje er det mulig til 20? Eller 3-4 kommuner kan slå seg sammen og ta imot 50? Eller kan en stor nabokommune kan bidra med sine tjenester til en mindre nabokommune?

Jeg bare slenger ut noen tanker, og håper flere også vil være med på en dugnad om hvordan mottak av flyktninger og asylsøkere organiseres. Første steget på veien vil nok uansett være en betraktelig bedre dialog mellom UDI og kommunene – en overkjørt kommune er ingen velvillig kommune. Så når UDI nå skal til Vest-Telemarkrådet er de velkomne!

Anja Hjelseth,
Fylkespolitiker for Senterpartiet i Telemark