Meny

En overdose heroindebatt

[05.05.10] På senterungdommens landsmøte i høst argumenterte jeg sterkt imot forslaget til resolusjon om en ”human narkotikadebatt”. Grunnen er slettes ikke at jeg er motstander av en human narkotikapolitikk, men at jeg ikke ser på heroinassistert behandling (heroin på resept), som et tiltak som vil bedre narkotikasituasjonen, snarere tvert imot!
Et av hovedargumentene til å endre narkotikapolitikken er at den nåværende ikke fungerer optimalt. Spørsmålet er da: hvorfor fungerer ikke dagens narkotikapolitikk optimalt? Jo, det er for lange køer. Redaktøren av gatemagasinet Klar Kristiansand, som kjenner dagens situasjon bedre enn de fleste, har utallige ganger etterlyst behandlingstilbud for narkomane som ønsker å slutte, men som havner i kø istedenfor på avrusing. Det er ingen tvil om at rehabilitering, veileding og oppfølging fungerer for de fleste, så hvorfor ikke gjøre en innsats for å redusere køene istedenfor å prøve en ny og høyst kontroversiell metode?
Rusavhengige er alvorlig syke personer som trenger hjelp, og da må de få den hjelp de trenger. For å sette debatten litt på spissen; en har da heller aldri vurdert å gi gratis sprit til de tyngste alkoholmisbrukerne i Norge. Sykdom krever behandling, ikke midler som opprettholder sykdommen. I tillegg kan jeg heller ikke unngå å tenke på hvorvidt en slik liberalisering som gjør staten til "dealer" er en to-trinnsrakett for videre liberalisering av narkotika.
Tilgjengelighet er også et viktig moment i debatten. Ta tobakkspolitikken som et eksempel: Staten innskrenker tilgjengeligheten og synligheten på tobakken for å minske bruken. Dette fordi tobakk er skadelig. Men, og dette er et stort men, staten vil ifølge en ”human” narkotikapolitikk kunne gi heroin til de som allerede er sterke misbrukere av heroin, som definitivt er skadelig. Og da begynner debatten om "human" narkotikapolitikk å bli paradoksal: hvor skadelig må noe være før staten gir det ut gratis?
I Danmark er tallet for de som vil få heroin, langet av staten, på ca 300 personer. Overført til norske forhold er det dermed nærliggende å anta at det er 100 personer som faller inn under den statlige narkolangingen. Videre blir da spørsmålet: hvorfor skal et så klart mindretall styre hele debatten og risikere ytterligere tilfall til misbruk? Det virker kanskje kynisk, men slik er dessverre realpolitikken. Idealpolitikken er vel og bra, men det er realpolitikken som er det viktigste. I denne sammenheng er det også en spesiell tankerekke som melder seg og må reflekteres over. En heroinmisbruker som ikke får staten som dealer fordi han er "for dårlig misbruker", vil ikke han da etterstrebe å bli "en bedre misbruker", altså en som misbruker mer, for så å få denne gullkalven av en behandling?
Å gi de tyngste narkomane gratis heroin for at de skal holde seg unna kriminalitet høres i utgangspunktet ut som en grei tanke, men er igjen kun idealpolitikk. Det er en uønsket legalisering og avkriminalisering som jeg vil ta sterk avstand fra. En liberalisering vil fjerne en mental sperre hos mange brukere. Det kan virke som om folk liker å tro at alt som er lovlig er ufarlig. En slik linje vil føre oss alle enda lenger inn i en høyrisikosone.
Det trengs klare lovhjemler for å gripe inn mot omsetning og forbruk. Svekkes dette, svekkes også det forebyggende arbeidet. Det vi trenger er strengere straffer på distribuering og omsetting av narkotika og økt bevilgning til politiet som skal håndheve dette.
Norge trenger definitivt en bedre narkotikapolitikk, det er jeg helt enig i. Og da må man i hovedsak satse på å få til en mye bedre forebygging, rehabilitering og oppfølging. Å bygge videre på et opplegg som fungerer bra er nok den beste måten å gå frem på.
Det blir altså feil å kalle heroin på resept for en human narkotikapolitikk! En human narkotikapolitikk er en politikk som vil lege og gjøre frisk - ikke en som gir deg næring til sykdommen!
Preben Grøtteland Jakobsen
Leder Vest-Agder Senterungdom