BSU-ordningen var en genistrek når den ble vedtatt i 1991. Den gangen kunne man spare 10 000 kroner årlig, og 60 000 totalt. Poenget med ordninger var, og er, å gi unge en mulighet til å spare seg opp egenkapital til kjøp av bolig, samtidig som ordningen er gunstig rent skattemessig. Spareformen er en logisk konsekvens av en politikk som har som mål at så mange som mulig skal eie sin egen bolig. Paradokset er at BSU-ordningen på ingen måte har fulgt prisveksten i boligmarkedet. De 150 000 kronene man kan spare monner ikke akkurat når en 2-roms i Oslo starter på rundt 1.5 million. 

Dessverre er Arbeiderpartiet og SV bekymret for at ”de rike” vil ha fordeler av ordningen. Det er i beste fall en ubegrunnet og utdatert ideologisk ryggmarksrefleks. Alle som sparer i BSU vil nyte godt av god rente og skattefradrag. At samfunnet gir incitamenter til at unge folk skal spare, og spare til egen bolig, burde være positivt uansett. Det at noen foreldre fyller opp barnas BSU-konto uten at det merkes på lommeboka, kan da ikke være et argument for at ordningen skal være dårligere enn det er politisk flertall for?

Regjeringa må derfor i statsbudsjettet for 2011 presentere en modernisert BSU-ordning. Årlig sparebeløp må økes til minst 30 000,-, og det totale sparebeløpet må dobles fra dagens nivå. Regjeringa bør også vurdere å øke fradragsprosenten, og se på om aldersgrensa skal endres.

Det er skuffende at AP og SV er så lunkne til BSU-ordningen. Jeg utfordrer derfor de to andre rødgrønne ungdomspartiene til å presse på for at vi sammen kan få på plass en bedre ordning fra nyttår.