Mer fleksible og mobile tjenester

Hvordan de offentlige tjenestene i Norge møter folk er et område det må settes mer fokus på. Folk med behov for hjelp føler i mange tilfeller at de blir møtt med et tungt byråkrati, og at de må jobbe mot systemet. At mennesker ofte må kjempe hardt for å få den hjelpen de trenger mener Oppland Senterparti er helt feil.  Likevel er det grunn til å spørre seg om det er systemet, eller behandlingen av personer det er noe feil med. Personlig har jeg som funksjonshemmet selv opplevd at veldig mye kan avhenge av en saksbehandler. Jeg har vært så heldig å ha hatt saksbehandlere som har sett mine behov, og tilpasset de til det eksisterende systemet med lover og regler. Det er faktisk sånn at systemet åpner for bruk av skjønn, og paragrafryttere er ikke til nytte for noen. Paragrafene er på ingen måte perfekte, men de er i stor grad rettferdige, og de gir muligheter for at en offentlig tjenestemann skal kunne bruke sin sunne fornuft.

Saksbehandlere må i mange tilfeller bli flinkere til å se mennesket fremfor seg istedenfor saksmappen. En person har rett på skikkelige svar og god tilbakemelding uavhengig av sakens utfall. Det bør også være lov å tenke langsiktig. Effektiv hjelp på de riktige områdene kan føre til at brukeren raskt kommer seg ut av for eksempel sosialhjelpssystemet, og klarer å stå på egne ben. Å være fleksibel innenfor lovens rammer og ha evnen til å se brukeren som et menneske bør være absolutte krav til offentlige saksbehandlere. 

En løsning på problemene nevnt ovenfor kan være at de offentlige tjenestene blir mer mobile. Med det menes at de bør få en mer oppsøkende funksjon, der det er behov og ønske om det. Det å se brukeren i sin egen kontekst kan ofte også gi et bedre bilde av det reelle behovet for støtte. Det vil bli lettere for en saksbehandler å se mennesket hvis han kan gå litt bort fra en kontorsituasjon der en bruker lett kan bli redusert til lite mer enn en saksmappe.

Dørstokkmila er veldig lang for svært mange, spesielt når man må be om hjelp. At saksbehandlere har mulighet til å komme hjem til folk kan være med på å redusere engstelse for be om støtte, og dermed gjøre en videre saksgang enklere på grunn av godvilje på begge sider. For å få til dette trenger man et offentlig apparat som er ressurssterkt og smidig. Senterpartiet ønsker en mer medmenneskelig behandling av brukere. Det er viktig at etater som for eksempel NAV har ressurser og kapasitet til å komme mennesker i møte.

Jeg tror at fleksible og mobile løsninger i det offentlige hjelpeapparatet kan være en løsning på hvordan man kan redusere fattigdom, helsekøer, antallet mennesker som ønsker å gå fra trygd og over i arbeid, og problem knyttet til integrering. Senterpartiet vil jobbe for at slike løsninger kan bli en realitet for langt flere de neste fire årene. Jeg mener selv at dette ikke er en utopi, siden min erfaring tilsier at et fleksibelt hjelpeapparat kan heve levestandarden kraftig, og gi muligheter til å leve meningsfylte og selvstendige liv. Men selv om jeg har vært veldig heldig, så gjelder absolutt ikke dette for alle. Dette er noe Senterpartiet og jeg ønsker å ta fatt i. Alle fortjener en verdig og menneskelig behandling.

Torstein Lerhol

Ungdomskandidat for Oppland Senterparti