I dag er det kun karakterene som teller ved opptak til de fleste institusjoner for høyere utdanning. Senterungdommen mener dette er uheldig, fordi de med høyest karaktergjennomsnitt ikke nødvendigvis blir de beste utøverne av yrket.

Et eksempel er medisinutdanningen. Man blir ikke automatisk en god lege selv om man har minst 6 i snitt. I Danmark, derimot, opererer de med en annen søknadsprosess. Der har man delt opp i to kvoter. I den ene kvoten er det kun karaktergjennomsnittet som teller, mens den andre kvoten baserer seg på en helhetsvurdering av søkerne, hvor arbeidserfaring, annen høyere utdanning og organisasjonserfaring blir vurdert. Ved søknaden sender man også med et motivasjonsbrev. Enkelte steder er det også opptaksprøve og intervju.

Opptakskravene til lærerutdanningen må også revurderes. Læreren er den faktoren som i størst grad avgjør kvaliteten på undervisningen som elever skal få gjennom flere år, og det er viktig å sikre at man har pedagoger som fungerer i praksis. Det leser man ikke ut av et vitnemål. Man bør vurdere tiltak som intervju av aktuelle søkere (som i Finland), eller åpning for å ikke få godkjent praksis i løpet av utdanningen.

Senterungdommen mener at søknadsprosessene til høyere utdanning må oppdateres ved å ta i bruk nye vurderingsmetoder for opptak.

Ingrid Wahl Moen, organisatorisk nestleder i Senterungdommen i Sør-Trøndelag.