Senterungdommen vil at staten skal dekke kostnadene ved gransking av kulturminner på områder som er, eller planlegges tatt i bruk i forbindelse med landbruksvirksomhet. Det ble det enighet om i organisasjonen under årsmøtet i november.


I kulturminneloven §10 står det at: «utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak som nevnt i §§ 8 og 9, bæres av tiltakshaver». Dette betyr i praksis at hvis en bonde skal bygge seg ny driftsbygning vil han eller måtte ta regningen for eventuelle granskinger på planlagt tomt, sier Henning Røyneberg, som er 1.vara i Senterungdommen.

-Urettferdig
Han mener det er urimelig at bonden skal belastes.

-Det blir feil og urettferdig at granskinger av kulturminner som er av nasjonal interesse skal dekkes av bonden, mener Røyneberg.
Solabladet skrev nylig om Vegard Voll og Anna Rimestad Orre som risikerer å betale 700.000 kroner fordi de skulle bygge nytt fjøs som krevde arkeologiske utgravinger.


— At det er bonden som skal måtte ta regningen for noe som er av nasjonal interesse er totalt uforståelig. Lovverket slik som det står i dag kan potensielt være til stor hindring for utvikling av norsk landbruk- og matproduksjon. For slik som det er i dag vil bonden kunne ende opp med å få en stor regning for utgraving av kulturminner i tillegg til investeringskostnaden som vil oppstå ved oppføring av ny driftsbygning, påpeker Henning Røyneberg.


Vil ha lovendring

Han tror det vil kunne føre til at folk unnlater å gi beskjed om eventuelle funn på eiendommen i frykt for å ende opp med en stor regning.
— Det vil være synd fordi det er veldig viktig å ta vare på kulturminner for framtida. Derfor må nå staten gå inn og dekke kostnadene ved granskning i områder der det drives landbruk, sier han.


Nå skal Senterungdommen overbevise Senterpartiet til å foreslå det samme i Stortinget.

Hentet fra Solabladet.no, 09.12.17