I Norge har vi et mål om at flest mulig skal stå i arbeid, både menn og kvinner, uansett bakgrunn. Det er bra for likestilling og integrering, og det er god samfunnsøkonomi. Kontantstøtten er dessverre en direkte årsak til at mange kvinner velger å stå utenfor arbeidslivet. Mer alvorlig blir det når vi vet at de fleste av disse er kvinner med innvandrerbakgrunn. Hvis disse kvinnene hadde deltatt i arbeidslivet, ville det vært bra for både integrering og likestilling, både i hjem og arbeidsliv. Istedenfor bidrar kontantstøtten sterkt til at de holder seg hjemme og lenkes fast til barnepass og husarbeid.

Kontantstøtten bidrar også til at barn ikke kommer i barnehage, og majoriteten av disse barna kommer fra familier med lav utdanning, lav inntekt og barn av foreldre med innvandrerbakgrunn. Mange barn som ville hatt stort læringsmessig utbytte av å gå i barnehage, gjør det ikke. Barna som ikke kommer i barnehage, går dermed glipp av viktig språklig og sosial opplæring. Dette hindrer både integrering og språklig og sosial opplæring.

Kontantstøtten ble innført i 1998-1999. Da var den et riktig og godt politisk virkemiddel for å bøte på den store mangelen på barnehageplasser. På denne tiden mottok over 70% av familiene med barn i den aktuelle alderen kontantstøtte. I dag mottar kun rundt 20% i samme gruppe støtten. Grunnlaget for kontantstøtte er dermed blitt borte som følge av den massive utbyggingen av barnehageplasser.

Konklusjonen fra det meste av forskning og utredninger gjort på kontantstøtten er klar: kontantstøtten har entydig negativ innvirkning på kvinners deltagelse i arbeidslivet, og at effekten er sterkest blant kvinner med innvandrerbakgrunn.Det er også ganske klart at kontantstøtten hindrer de barna som burde gått i barnehage å gjøre det. Slagord om valgfrihet fremstår derfor som tom retorikk når det kommer til kontantstøtten.

I realiteten frarøver kontantstøtten kvinner og barn med innvandrerbakgrunn valgfriheten de har til å integrere seg gjennom arbeid og utdanning. Dette kan vi ikke godta. Disse menneskene har rett til å få delta i fellesskapet og gis muligheter på lik linje med alle andre. De 1,9 milliardene vi sparer på å fjerne kontantstøtten, kan vi blant annet bruke på andre tiltak for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn i jobb, og gjøre barnehage rimeligere for samme gruppe.

Vi i Senterungdommen skal overbevise Senterpartiet om at de tar feil når de fortsatt støtter kontantstøtten. Vi kan ikke lenger velsigne en ordning som fører til utenforskap.