Da kronprins Haakon Magnus tente OL-ilden på Lillehammer i 1994, var jeg dessverre for ung til å være interessert i annet enn hvem jeg skulle leke gjemsel med i barnehagen dagen etter. Allikevel er det i etterkant bildet av en folkefest uten historisk sidestykke som har brent seg inn i hukommelsen hva jeg forbinder med 1994 og vinter-OL. En slik opplevelse ønsker jeg at min generasjon og de etter meg også skal få oppleve på norsk jord. En bred folkelig oppslutning om et nytt OL i Norge, skaper vi ved å arrangere et OL fritt for IOC-pampe-kos og ved å ta hele landet i bruk. Initiativet må komme fra og drives fram av grasrota i idretten, ikke fra politisk hold.

De siste 10-15 årene har debatten om et nytt vinter-OL blusset opp ved jevne mellomrom. Mangfoldige millioner er brent opp på å forberede noe som ikke ble noe av. Alt dette kunne vi unngått hvis vi ble enige om hva vi ønsket å sitte igjen med etter OL, og på den måten unngått skyhøye regninger og irritasjon over luksusvanene til IOC. Hvis idretten, de folkevalgte og befolkningen hadde kunne enes om et samfunnsprosjekt gjennom OL, hadde kanskje vinter-OL i 2022 blitt arrangert i et demokratisk land som ikke har dødsstraff.

Fordi det er det et nytt vinter-OL i Norge må være; et samlende samfunnsprosjekt. Et prosjekt med klare felles mål som skal understøtte samfunnsretningen.

Disse målene kunne for eksempel sett slik ut:

  • Et OL som inspirerer til økt fysisk aktivitet i befolkningen og bedrer folkehelsen
  • Et OL som gjennom gjenbruk og oppgradering av eksisterende arenaer, og bygging av nye arenaer i landsdeler som har sårt behov for det, bidrar til at flere barn og unge får arenaer å utfolde seg på
  • Et OL som gjennom nøkterne økonomiske rammer setter en ny og frisk standard for hvordan fremtidige OL skal arrangeres
  • Et OL som samler vår flerkulturelle nasjon under vårt felles flagg

Vi kan ikke akseptere at OLs framtid skal være glisne tribuner i land hvor vinteridretten ikke spiller noen rolle. Vi kan heller ikke akseptere at den jålebukk-mentaliteten IOC-eliten har tillagt seg får fortsette. Og jeg tror IOC er i ferd med å skjønne dette selv, etter at de sto igjen med kun Kina og Kazakhstan som søkernasjoner til OL i 2022.

Et nytt vinter-OL i Norge må bidra til et løft for hele idretten. Etterslepet på idrettsarenaer må tas igjen gjennom et bredt offentlig og privat samarbeid. Og et OL som ikke bundet til kun et sted i Norge, må føre til satsing i alle landsdeler. Se det for deg. Prinsesse Ingrid Alexandra åpner vinter-OL under et fantastisk nordlys i Tromsø. Johannes Klæbo spurter inn til femmilsgull på hjemmebane i Trondheim. Daniel André Tande hopper Vikersundbakken ned og setter verdensrekord. Se for deg den evigunge Ole Einar Bjørndalen vinne et sensasjonelt OL-gull i skiskyting i Holmenkollen (det er lov å håpe.) Og se for deg unge talenter inspirert av Kari Traa sprette seg ned til OL-gull i kulekjøring på Voss. Det hele kan rundes av med Kristin- og Haakon-comeback under avslutningsseremonien i Lysgårdsbakken på Lillehammer.

Jeg tror et slikt OL ville samlet oss, det ville ført til utvikling og engasjement i hele landet og det ville satt en helt ny standard for hvordan OL skal arrangeres.

Denne artikkelen stod først på trykk på VG.no.