Senterpartiet og Arbeiderpartiet deler hovedmåla for norsk skole. Begge partier mener en sterk fellesskole danner det beste grunnlaget for læring, trivsel og forberedelse på voksenlivet.
Dessverre har Arbeiderpartiet i for lang tid dilta etter Høyre i virkemidlene, og resultatet vil kunne gi katastrofale følger for mange generasjoner.
Derfor er det ekstremt viktig at det er Senterpartiets skolepolitikk som legges til grunn hvis det blir regjeringsskifte.
Den rødgrønne regjeringen var enige om å innføre kompetansekrav for å undervise i grunnskolen, derfor startet vi innføringen av disse kravene.
I april 2016 ble Høyre og Arbeiderpartiet enige om at disse kravene skulle gis tilbakevirkende kraft. 38.000 lærere, som har lærerutdanning, ble avskiltet over natta fordi de ikke hadde nok studiepoeng. Senterpartiet stemte imot dette fordi vi mener at lærere som har jobbet i skolen i mange år har opparbeidde seg erfaring og realkompetanse, og at dette er minst like verdifullt som poeng på et papir.
Dette er et så grunnleggende tillitsbrudd mot norske lærere, at Senterpartiet kommer til å legge sterkt press på at vedtaket om tilbakevirkende kraft skal oppheves ved regjeringsskifte.
Jeg begynte på den helt nye fireårige grunnskolelærerutdanninga i 2010. Allerede i mars 2014, tre måneder før det første kullet gikk ut av den nye utdanninga, ble den skrotet av regjeringa, sammen med Arbeiderpartiet. Fra 2017 skal grunnskolelærere ta Mastergrad, altså drive med forskning ett ekstra år.
Dette er vitnesbyrd på den reformsjuka Høyre og Ap lider av. Man blir ikke nødvendigvis en bedre lærer av å forske på læring.
Derfor vil Senterpartiet ha mye mer praksis i lærerutdanninga. Det vil gjøre «praksissjokket» mindre for nyutdannet lærere. Det vil gi bedre lærere, som er forberedt på hva de skal jobbe med.
Problemet med den nye lærerutdanninga er ikke bare at den er for lang og teoritung, men den sperrer også potensielle gode pedagoger ute fra å bli lærere.
Høyre og Arbeiderpartiet ble enige om å sette krav om fire i matematikk (tre før) for å komme inn på lærerutdanninga. Resultatet er at færre enn før søker lærerutdanning og mange studieplasser står tomme. Senterpartiet vil endre kravet tilbake til tre, og har tre hovedargumenter for dette:
1. En god pedagog defineres ikke av mattekarakteren på vitnemålet fra videregående, men hvor god du er til å bygge relasjoner mellom mennesker og dine evner til å lære bort.
2. Det er kompetansen man går ut med fra lærerutdanninga som betyr noe, ikke den du går inn med.
3. Hvor god norsk- eller engelsklærer du er/kan bli, defineres ikke av at du fikk fire i matematikk på videregående.
For å hjelpe studenter med tre i matte inn på lærerutdanninga, ble det innført såkalte forkurs. I år strøk to av tre disse kursene, og kun 28 prosent sto ved Høgskolen i Sør-Øst Norge.
Norske skoleelever trenger en mer praktisk og variert skolehverdag.
Alt kan ikke læres i et klasserom og fra en bok. Derfor foreslo vi at alle ungdomsskoler skal tilby arbeidslivsfag, som er et praktisk alternativ til å ha tysk, spansk eller fransk.
Høyre og Arbeiderpartiet trumfet gjennom at skole bare kan tilby dette.
Vi trenger også økt respekt og fokus på de praktisk-estetiske faga (gym, mat og helse, musikk og kunst og håndverk). Derfor vil vi at alle lærerstudenter skal ha minst ett slikt fag i lærerutdanninga. Vi foreslo også at disse fagene skulle bli trekkfag i muntlig eksamen, men da som praktisk eksamen, i grunnskolen. Ap og Høyre er lunkne.
Oppsummert trenger norsk skole reformro. Norske lærere trenger mer tillit. Elever trenger mindre testing, måling og teori, og heller flere lærere og mer praktisk og variert læring. Senterpartiet går til valg på en ny regjering, gjerne sammen med Ap, men da må Ap slutte å dilte etter Høyre.
Magnus Weggesrud
Lærer, nestleder i Senterungdommen og ungdomskandidat i Buskerud Senterparti.
Innlegget stod på trykk i Drammens Tidende 30.08.17